I denne flerårige finansrammen (MFF) foreslår de europeiske kommissærene en betydelig omprioritering av dagens EU-budsjetter og budsjettrammer. Nå må fagministrene for de 27 EU-landene og Europaparlamentet bli enige om dette i løpet av de kommende månedene.
EU flytter sine prioriteringer mot økte forsvarsutgifter og en sterkere industripolitikk. Som en konsekvens kommer budsjettene for miljø og klima under press. Dette reiser spørsmålet om de fastsatte målene for store reduksjoner i klimagassutslipp fremdeles er oppnåelige.
EU har i mange år satset hardt på å redusere utslipp. Med den nye fokuseringen på forsvar og industriell uavhengighet mister klimapolitikken nå terreng. Eksperter advarer om at halvering av utslipp innen de neste femten årene derfor ikke kan nås.
Samtidig står bevaring og restaurering av myrområder høyere på agendaen. Gjenfukting av elvedeltaer og kystområder kan binde mye karbon og motvirke torvutvinning. Kritikere påpeker imidlertid at denne tilnærmingen ennå ikke er tilstrekkelig vitenskapelig beregnet. Den faktiske bidraget til klimamålene forblir derfor usikkert.
I Finland, Polen og de baltiske landene planlegges det nå å gjenfukte store skog- og naturområder ved grensen til Russland. Disse områdene skal ved en eventuell militær trussel fungere som en naturlig barriere mot stridsvogner.
Danmark fikk nylig tillatelse fra Europakommisjonen til å bruke over 626 millioner euro på å anlegge nye skoger. Dermed omformes titusenvis av hektar jordbruksland, hovedsakelig fra melkeproduksjonssektoren, til naturområder.
Den danske regjeringen, næringslivet og kommunestyrene har de siste årene utarbeidet en omfattende tredelt overgangsplan for det danske landskapet og for intensivt jordbruk og husdyrhold i Danmark.
Her er det ikke formulert hva alle involverte i hovedsak ikke ønsker, men hva de sammen faktisk ønsker. Det er et av de største naturprosjektene i Europa de siste årene.
Godkjenningen av de danske planene viser at Brussel ikke lenger anser tilskudd til skogplanting og naturrestaurering som markedsvridende. Tidligere ble slike tilskudd ofte sett på som konkurransevridning mellom bønder og andre sektorer. Nå regnes naturrestaurering som en essensiell del av EUs klima- og miljøstrategi, selv om budsjettet er blitt mer begrenset.
Internasjonalt vokser erkjennelsen av at våtmarker har stor betydning. Restaurering hjelper ikke bare med å motvirke CO2-utslipp, men også med å beskytte biologisk mangfold. Rapporter understreker at europeiske land fortsatt halter etter når det gjelder naturrestaurering, som for eksempel gjenoppretting av forsvunne myrområder.
Europakommisjonen understreker også stadig oftere at EU-land kan bruke miljø- og klimasubsidier for å støtte sin landbruks- og matindustri, forutsatt at disse sektorene er villige til å akseptere «bransjefremmede» subsidiekrav.