Det fulle Europaparlamentet stemmer denne uken over den nye europeiske matpolitikken, fra bonden til bord-strategien. Det viktigste spørsmålet vil være om et flertall i hele parlamentet godtar utvidelser og skjerpelser som under ledelse av ENVI-miljøkomiteen er blitt lagt til i det opprinnelige forslaget fra Europakommisjonen.
Strategien, som ble presentert i mai 2020, er en del av flaggskipet til Kommisjonspresident Von der Leyen, den grønne given til klima-kommissær Frans Timmermans. Den grønne given omfatter ikke bare miljøtiltak mot forurensing av luft, jord og vann, men også for forbedring av biologisk mangfold og matvarekvalitet.
Derfor må praktisk talt alle kommissærer innen sine politikkområder også innføre klima- og miljøtiltak.
Dette gjelder også for landbruk, husdyrhold og dyrevelferd. For eksempel må bruken av plantevernmidler reduseres med 50 %, og tapet av næringsstoffer må reduseres med 50 prosent. Dette gjør det mulig blant annet å redusere bruken av gjødsel, inkludert husdyrgjødsel, med 20 prosent.
Også bruken av antibiotika i husdyrhold må halveres, og andelen land brukt til økologisk landbruk forventes å øke fra omtrent 8 % til 25 % i hele EU.
Det spennende spørsmålet i Strasbourg denne uken er om medlemmene av Europaparlamentet vil følge den nylige avstemningen i Landbruks- og miljøkomiteen. I september ønsket ENVI-miljøkomiteen og AGRI-landbrukskomiteen velkommen målene i Farm to Fork-strategien. Rapporten deres ble vedtatt med 94 stemmer for, 20 mot og 10 avholdende.
I tillegg støttet de anbefalingene fra sine to rapportører, nederlandske Anja Hazekamp (PvdD) og den italienske kristendemokraten Herbert Dorfmann. Ifølge deres rapport må tiltakene foreslått av EU-kommisjonen ikke være for frivillige, men gjøres obligatoriske i EU-landene.
Rapporten ble vedtatt i sin helhet, inkludert 48 kompromiss-endringer, hvorav flere har ført til sterke reaksjoner fra landbrukssektoren.
En av disse poengterer nødvendigheten av en "bindende karakter" for reduksjonsmålene for plantevernmidler, næringstap og gjødsel. Spesielt det "obligatoriske innarbeidelsen" av miljøtiltak i landbrukspolitikken motsettes kraftig av jordbruksland i EU og landbruksorganisasjoner.
"Nedleggelse av dyrefabrikker og reduksjon av antall dyr i husdyrhold gir enorme klimafordeler og er bra for naturen, vår helse og dyrene. Det er et gjennombrudd at et flertall i Europaparlamentet nå innser dette og faktisk ønsker å gå til handling for å skape et sunnere matsystem," uttalte Hazekamp.
Hazekamps rapport fremmer videre en reduksjon i bruken av plantevernmidler. Europakommisjonen hadde tidligere satt som mål å redusere bruken av landbrukskemikalier med 50 % innen 2030. Denne reduksjonen må være bindende, ifølge rapporten. I tillegg må EU si strengere nei til tillatelse av giftstoffer.
Debatten foregår på mandag, tirsdag stemmes det over en resolusjon, og onsdag morgen kunngjøres resultatet. Europakommisjonen vil frem til 2024 legge fram en rekke lovforslag for å omsette bærekraftigheten i matkjeden til europeisk lovgivning.
Anbefalingene som Europaparlamentet gjør i initiativrapporten fra Hazekamp er ikke bindende, men parlamentet – sammen med de 27 EU-landene – må godkjenne de endelige lovforslagene. Europakommisjonen må derfor ta hensyn til anbefalingene hvis flertallet i EP støtter dem.