Godkjenningen av kommisjonsrapporten krever kvalifisert flertall: minst femten EU-land som til sammen representerer 65 prosent av EUs befolkning må samtykke. Den politiske kalkylen viser seg imidlertid å være komplisert, fordi meningene er sterkt delte om omfordelingen av asylsøkere og størrelsen på de økonomiske bidragene.
Den nye loven fastsetter blant annet at asylsøknader kan leveres allerede ved EU-kontorer utenfor EU-landene, og at asylsøkere (mens søknaden behandles) midlertidig kan plasseres i mottakssentre utenfor EUs grenser. Italia forsøkte å gjøre dette på egen hånd i fjor, men det er i strid med gjeldende EU-regler og ble underkjent av EU-domstoler.
Forsinkelsen har ført til kritikk i Europaparlamentet. Europaparlamentariker Birgit Sippel, hovedforhandler for migrasjonspakten, ønsker at Kommisjonen må forklare seg om den uteblitte fristen. Hun har bedt om et hastemøte i Komiteen for sivile friheter for å diskutere konsekvensene av mulig utsettelse.
Også spenningene mellom EU-landene øker. Polen og Ungarn motsetter seg den obligatoriske solidaritetsordningen, mens Belgia kun vil bidra økonomisk og har kunngjort at de ikke vil ta imot nye asylsøkere.
Kommisjonens rapport skal fastslå hvilke EU-land som er under migrasjonspress og hvor mange asylsøkere som må «omplasseres». EU-analysen baseres på antall asylsøknader, innvilgede status og tilgjengelig mottakskapasitet.
Land kan velge hvordan de vil bidra: omplassere asylsøkere fra overbelastede land, betale 20 000 euro per person som ikke omplasseres, eller bidra økonomisk til operativ støtte, for eksempel til mottakssentre eller administrativ behandling. Dette er fastsatt i migrasjons- og asylpakken som ble vedtatt i 2024.
I mellomtiden har Europakommisjonen presentert en ny liste over syv såkalte «sikre land»: Kosovo, Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Marokko og Tunisia. Dette gjør at søknader fra asylsøkere fra disse landene kan avvises tidligere, og at de kan sendes tilbake til disse landene.
Menneskerettighetsorganisasjoner retter hard kritikk mot denne listen. Ifølge grupper som EuroMed Rights er land som Tunisia, Egypt og Marokko på ingen måte trygge på grunn av alvorlige menneskerettighetsbrudd. Kommisjonen insisterer imidlertid på at listen ikke begrenser asylsøkeres rettigheter og er nødvendig for et harmonisert europeisk system.