Et flertall i parlamentet støttet et forslag fra konservative og høyreorienterte grupper om midlertidig å sette betalingsplikten for industrien på pause. De ønsker at Europakommisjonen først skal gjennomføre ny forskning på kostnadene og hvilke sektorer som er ansvarlige for forurensningen.
Andre grupper i Europaparlamentet er derimot imot en slik utsettelse. De støtter visserlig en ny undersøkelse, men mener prinsippet om at 'forurenseren betaler' må opprettholdes. Ifølge dem bør ikke gjennomføringen av direktivet utsettes mens undersøkelsen pågår.
Også ministrene
Tidligere i forrige uke kom det fram at det også blant helseministrene i de 27 EU-landene fortsatt er uenighet om kravet om at farmasøytiske selskaper skal fjerne medikamentrester fra avløpsvannet (les: bidra til modernisering av renseanlegg for kloakkvann).
Promotion
Det foreslåtte direktivet fra Kommisjonen fastsetter at farmasøytiske og kosmetiske selskaper må dekke en stor del av kostnadene knyttet til et ekstra renseledd i avløpsanleggene. Denne nye rensingen er ment for å fjerne mikroforurensninger som medikamentrester og mikropartikler fra vannet.
Mangel på medisiner?
Forkjempere av den midlertidige suspensjonen advarer om at ordningen kan legge press på den europeiske farmasøytiske industrien. Ifølge dem er det risiko for at høyere kostnader kan påvirke tilgjengeligheten av medisiner. Derfor mener de det må klargjøres om beregningene fra Europakommisjonen stemmer.
Den farmasøytiske sektoren bestrider også anslagene som direktivet baserer seg på. Ifølge sektoren er de forventede kostnadene høyere enn det Kommisjonen har beregnet, og det er ikke bare farmasøytiske og kosmetiske selskaper som er ansvarlige for forurensningen i avløpsvannet.
Å skyve ansvaret over
Motstandere av utsettelsen frykter at prinsippet «forurenseren betaler» blir svekket. De advarer om at kostnadene til slutt kan ende hos vannverk, myndigheter eller innbyggere dersom industrien sin bidrag utsettes.
Nesten alle politiske grupper er enige om at en uavhengig undersøkelse er nødvendig for å kartlegge kostnadene og forurensningsfordelingen. Uenigheten gjelder først og fremst om de eksisterende forpliktelsene bør settes på pause i denne perioden.
Den vedtatte resolusjonen er ikke juridisk bindende, men øker det politiske presset på Europakommisjonen. Den kommende tiden vil vise hvilke konklusjoner som trekkes fra den nye undersøkelsen og hvilke konsekvenser det får for videre gjennomføring av det europeiske direktivet om avløpsvann.