Rapporten Europe’s Environment 2025 tegner et dystert bilde. Selv om utslippene av klimagasser har falt med 37 prosent siden 1990 og andelen fornybar energi har doblet seg siden 2005, er den generelle tilstanden til miljøet «ikke god». Biologisk mangfold fortsetter å minke, og mer enn åtti prosent av de beskyttede habitatene er i dårlig tilstand. Også seksti til sytti prosent av Europas jordområder er forringet.
Ifølge EEA skyldes presset hovedsakelig ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, særlig innen landbruk og matsystemer. Bare 37 prosent av Europas overflatevann er fortsatt i god økologisk tilstand. Mangel på rent vann rammer nå en tredjedel av befolkningen og det europeiske territoriet.
Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Konsekvensene av dette blir stadig tydeligere i form av ekstreme værforhold, flom, tørke og skogbranner.
Mellom 1980 og 2023 beløp de økonomiske tapene i EU seg til mer enn 700 milliarder euro, mens bare i perioden 2021–2023 var skadene over 160 milliarder euro. I 2022 anslås det at 70 000 mennesker døde som følge av hetebølger.
Byrået advarer om at klimaendringer og miljøforringelse utgjør en direkte trussel mot Europas konkurranseevne. Økonomien er sterkt avhengig av naturressurser, samtidig som deres kvalitet forverres. For å opprettholde motstandsdyktigheten i vitale sektorer som matforsyning og drikkevannsforsyning, er bedre forvaltning av land og vann nødvendig.
Rapporten understreker at Green Deal-tiltakene (fra den forrige EU-kommisjonen) er avgjørende for å forhindre ytterligere tilbakegang. Likevel har flere konservative og høyreorienterte grupper i Europaparlamentet nylig tatt til orde for å reversere disse reglene, særlig innen landbruk og energisektoren. Ifølge miljøbyrået vil en svekkelse av miljølovgivningen øke de økonomiske og sosiale risikoene.
Til tross for de negative trendene ser EEA også lyspunkter. Luftkvaliteten har blitt bedre, energieffektiviteten har økt, og den sirkulære økonomien vokser. Fornybare energikilder utgjorde i 2023 mer enn en fjerdedel av det totale energiforbruket i EU. Dette øker sjansen for at EU kan bli klimaneutralt innen 2050, forutsatt at dagens politikk videreføres.
Byrået mener EU må holde fast ved sine bærekraftsmål og unngå kutt i miljøpolitikken. Ellers risikerer kontinentet uopprettelig økologisk og økonomisk tilbakegang. «Det vi gjør i dag, vil forme vår fremtid,» sa EEA-direktør Leena Ylä-Mononen ved presentasjonen av rapporten.