Det gjelder en reform av det såkalte EU-visumsuspendringsmekanismen. Denne brukes for innbyggere i 61 land som kan reise visumfritt til Schengen-området. De kan oppholde seg her i inntil nitti dager innenfor en periode på 180 dager. Europakommisjonen kan igjen innføre visumplikt hvis det oppstår «sikkerhetsproblemer».
De eksisterende grunnene til visumfri reise opprettholdes, men det kommer nye avvisningsgrunner. Det gjelder hybride trusler (for eksempel hvis ikke-EU-land bruker migranter for å utøve innflytelse på EU).
Fremover vil det også bli lagt større vekt på brudd på FNs pakt, internasjonale menneskerettigheter eller manglende etterlevelse av avgjørelser fra internasjonale domstoler. Alle disse tilleggene har som mål å skape en avskrekkende effekt, ifølge Europaparlamentet.
I tillegg kan Brussel nå gå til tiltak mot borgere i ikke-EU-land som har fått tilgang til Schengen-land via en «omvei» fordi de har kjøpt seg et «gyldent pass» i et EU-land gjennom store investeringer. Mange russiske oligarker og kriminelle har på denne måten fått tilgang til EU-land via blant annet Kypros og Malta.
For å hindre at tredjeland bryter sine avtaler, får EU mer spillerom til å suspendere visumfritak for spesifikke regjeringsfunksjonærer og embetsmenn som kan være ansvarlige for menneskerettighetsbrudd eller andre overtredelser fra en regjering.
Ifølge den nederlandske VVD-europarlamentarikeren Malik Azmani er den vedtatte lovgivningen nødvendig «for å kunne reagere raskere og også mer effektivt dersom visumfri reise til EU blir misbrukt». Verden endrer seg, og vi må følge med.
Medforfatter Tineke Strik (GroenLinks-PvdA) er kritisk til dette nye steget, men også fornøyd. «Jeg er glad for at Europaparlamentet har klart å få inn en menneskerettighetsklausul som gjør at EU kan suspendere visumfri reise for diplomater ved alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett.»