Kommisjonen ønsker å suspendere handelsdelen av EUs assosieringsavtale med Israel. Det forberedes også et innreiseforbud for to israelske ministre som tilhører den konservativ-radikale fløyen i regjeringen. Disse grepene skal ifølge Von der Leyen tydeliggjøre at EU ikke lenger ser bort fra den vedvarende militære volden.
Under sin tale i Strasbourg fordømte kommisjonslederen Israels opptreden i Gaza på det sterkeste. Hun uttalte at den uforholdsmessige militære volden har store humanitære konsekvenser og at den ikke kan pågå uten politiske og økonomiske følger. Samtidig understreket hun at Hamas umiddelbart må løslate alle gisler.
Von der Leyen gikk også inn på de nylige israelske bombeangrepene mot Hamas-ledere i Qatar. Hun omtale disse angrepene som bekymringsfulle og mente de øker ustabiliteten i regionen. Selv om hun rettet kraftig kritikk mot israelsk militæraksjon, brukte hun ikke ordet folkemord for å beskrive situasjonen i Gaza.
Europaparlamentet diskuterer denne uken en resolusjon om volden i Gazastripen. Et sentralt stridspunkt er hvorvidt begrepet «folkemord» skal inkluderes i teksten eller ikke. Flere partigupper er dypt uenige, noe som gjør det vanskelig med en felles linje.
Diskusjonen i parlamentet reflekterer den økende spenningen innen europeisk politikk. Noen fraksjoner presser på for en hard fordømmelse med eksplisitt bruk av folkemord-begrepet, mens andre advarer mot juridiske og diplomatiske komplikasjoner ved en slik betegnelsen.
Von der Leyen tok også til orde for en stor endring i EUs beslutningsprosess om utenrikspolitikk. Hun foreslo å avskaffe kravet om enstemmighet, og erstatte det med kvalifisert flertall. Det vil gjøre det umulig for en enkelt medlemsstat å blokkere beslutninger.
Denne forslaget er tydelig rettet mot land som ofte blokkerer EU-beslutninger, særlig Ungarn. Ved å overgå til flertallsavgjørelser ønsker Kommisjonen å forhindre at europeisk utenrikspolitikk lammes. Om medlemslandene vil godta dette, vil vise seg i løpet av de kommende månedene.
Kommisjonens kurs peker på et skifte i europeisk politikk overfor Israel. Mens tidligere reaksjoner i hovedsak besto av diplomatiske appeller, blir det nå for første gang snakket konkret om sanksjoner og suspensjon av handelsfordeler. Det gjør de kommende forhandlingene i Rådet og Parlamentet spesielt politisk betente.
OPPDATERING: i en tidligere versjon av denne artikkelen var det feilaktig nevnt Jemen i stedet for Qatar.