Siden koronaperioden har europeere bestilt små produkter fra store internasjonale nettbutikker mye oftere. Spesielt kinesiske plattformer sender daglig millioner av pakker til Europa. Disse sendingene holder seg ofte under verdigrensen på 150 euro, noe som gjør at de er unntatt fra importavgifter og sjelden kontrolleres ved grensen.
Europaparlamentet omtaler denne unntaksordningen som uholdbar. Det er snakk om urettferdig konkurranse for europeiske bedrifter som må følge alle regelverk. Samtidig kommer det ofte varer inn i EU som ikke oppfyller europeiske sikkerhets-, miljø- og forbrukerkrav.
Et mye nevnt problem er at de fleste av disse pakkene sendes som såkalte «low-value consignments» via luftpost. Dette fører til at det nesten ikke er tollkontroll. Produkter blir ofte feilaktig eller villedende deklarert for å unngå importavgift.
Forslaget om en fast avgift på to euro per pakke skal motvirke denne praksisen. Samtidig vil avgiften gi inntekter til bedre håndheving. Det vurderes å bruke disse midlene til styrket tollkontroll og forbrukerbeskyttelse i EU.
I tillegg til importavgiften ønsker europaparlamentarikere at store kinesiske plattformer tilpasser logistikkene sine. Ideelt sett bør kineserne åpne egne distribusjonssentre innen EU, hvor produktene distribueres i henhold til europeiske regler. Dette vil også gjøre miljøkrav og returregler lettere å håndheve.
Det er også kritikk mot dagens digitale plattformer. Forbrukere tror ofte at de kjøper fra en europeisk butikk, mens selgeren er etablert utenfor EU. Derfor gjelder ofte ingen garanti, returprosedyrene er uklare, og klager håndteres dårlig.
Forslagene inkluderer også en oppfordring til samarbeid mellom EU-landene. Nasjonale tollmyndigheter må dele informasjon om mistenkelige sendinger og useriøse nettbutikker. En sentral EU-database kan hjelpe med å oppdage gjentatt svindel raskere.
Selv om det er bred støtte for prinsippet om en pakkeavgift, må forslaget først behandles av Europakommisjonen og regjeringene i EU-landene. Først etter dette kan lovgivning følge. I mellomtiden øker presset på EU for rask handling mot det mange ser som systematisk regelomgåelse.

