En viktig del er at søknader fra personer fra land som regnes som “trygge” kan vurderes og avslås raskere. Ideen er at prosessene da kan bli kortere. Dette gjelder blant annet søkere fra Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Marokko, Tunisia og Kosovo.
Hva “trygt” nøyaktig betyr og hvor ofte listen over slike "trygge land" kan endres i mellomtiden, er fortsatt uklart.
Det kommer også til å spille en rolle hvor man midlertidig kan sende en person mens behandlingen av asylsøknaden pågår. Planene innebærer at søkere kan bli sendt til et land utenfor EU som anses som trygt, selv om det ikke er deres opprinnelsesland.
Hvordan man skal sikre at noen faktisk får beskyttelse i dette midlertidige mottakerlandet, er ifølge kritikere ennå ikke utredet.
Et annet element i forslaget som nå er godkjent av EU-ministre og politikere, er retur: en raskere utsendelse av personer som ikke har fått oppholdstillatelse. Ifølge Europakommisjonen returnerer "tre av fire" avviste asylsøkere ikke til sitt eget land etter avslag. Dette skal endres i henhold til planene.
Det foreslås strengere virkemidler, som å kunne holde folk tilbake lenger i påvente av utsendelse, strengere eller lengre innreiseforbud og nye plikter for udokumenterte som må forlate landet. Hvilke garantier som gjelder i slike situasjoner og hvordan tilsyn skal organiseres, er ifølge kritikere fortsatt ikke fastlagt.
Menneskerettigheter og rettsvern er et tilbakevendende stridstema. Det uttrykkes bekymring for varetektsfengsling, utvisning og sending til land utenfor EU, samtidig som det understrekes at rettigheter må respekteres. På enkelte områder mangler det fortsatt presise forklaringer på hvordan dette praktisk skal gjennomføres.
Politisk er innvandringspakken omstridt: sentrum-høyre og konservative grupper fikk støtte fra radikale eller ytterliggående høyrepartier, noe som førte til kritikk og anklager om "samarbeid med høyresiden" fra liberale og sentrum-venstre-fraksjoner. Samtidig understreker tilhengerne at strengere politikk er nødvendig for å få kontroll over migrasjonen.
EU-landene er fortsatt ikke enige om et viktig element i den nye tilnærmingen: fordelingen av bolig til innrømmede asylsøkere mellom de 27 EU-landene. Noen EU-land vil ikke ta imot asylsøkere fra andre EU-land. I så fall må slike nektere bidra økonomisk til mottak av asylsøkere i de andre EU-landene.