Hovedbudskapet om den nylige amerikanske fredsplanen er at fremtiden til Ukraina ikke kan avgjøres uten Ukraina, og at beslutninger om Europas sikkerhet ikke må tas utenfor Europa. Teksten understreker at de involverte landene selv må være med ved bordet.
Mange europarlamentarikere uttrykte bekymring over den amerikanske planen og omtaler den som skadelig for målet om varig fred. De advarer om at uklarhet og motstridende signaler gjør prosessen vanskeligere og kan påvirke Europas sikkerhet.
Hver fremtidig fredsavtale knyttes til en forhåndsavtalt våpenhvile med tette sikkerhetsgarantier for Ukraina. Ingenting av det landet trenger for å beskytte egen sikkerhet og grenser må begrenses. Denne europeiske oppfordringen anses som et svar på det russiske kravet om at Ukraina ikke skal bli medlem av NATO.
Ukrainas territorielle integritet bekreftes uttrykkelig. I henhold til den vedtatte teksten kan midlertidig okkupert område ikke anerkjennes som russisk. Utgangspunktet forblir at grenser ikke må endres med makt. Det forventes at de europeiske statsoverhodene og regjeringene vil innta en slik posisjon på EUs toppmøte i midten av desember.
Parlamentet understreker også at Russland er ansvarlig for skadene det har påført Ukraina. Bruken av frosne russiske bankmidler skal bidra til gjenoppbygging og reparasjon, selv om det samtidig er anerkjent at det fortsatt finnes juridiske spørsmål rundt dette.
I Brussel arbeides det nå med lovgivning for å kunne bruke beslaglagte midler. Det tvinger EU til å ha alternative løsninger klare, samtidig som Parlamentet presser på for fremgang. Samtidig holder EU fast ved eksisterende sanksjoner, som først oppheves etter en fullstendig gjennomført fredsavtale.