Europaparlamentet og Europakommisjonen tar onsdag et første skritt med en offentlig politisk-parlamentarisk diskusjon om det som kan bli den mest omfattende midtveisrevisjonen noensinne av EUs flerårige budsjett.
Denne debatten utgjør andre etappe i det som kan bli et EU-vendepunkt, etter at ministrene og de regjerende lederne i EU-landene allerede i februar og mars tok det første steget og godtok en ny type Marshall-hjelpefond. Europaparlamentet skal nå legge til rette for at Kommisjonen kan gjennomgå alle eksisterende EU-budsjetter på nytt.
De 27 EU-kommissærene og kommisjonspresident Ursula von der Leyen gir i Brussel en forklaring på hvordan de ønsker å gjøre hundrevis av milliarder euro tilgjengelig for det store fondet for gjenoppretting av den økonomiske skaden forårsaket av coronapandemien. De første finansielle konsekvensene vil trolig bli presentert om cirka en uke, den 20. mai. Det vil utgjøre tredje etappe i møteserien om innlemmelsen av dette koronafondet i EU-budsjettene.
Alle europeiske land er rammet av pandemien. Men det truer med store forskjeller i økonomisk smerte og i mulighetene for gjenoppliving. Hellas (-9,7 prosent av BNP), Italia (-9,5 prosent), Spania (-9,4 prosent) og Frankrike (-8,2 prosent) opplever en kraftigere nedgang enn for eksempel Tyskland (-6,5 prosent).
Tallene er fortsatt offisielt hemmelige, men et lekket notat foreslår et budsjett på maksimalt € 2 billioner. Når budsjettforslagene er endelig utarbeidet (og kommissærene har blitt enige om kutt i sine løpende budsjetter!) vil milliarder euro kunne investeres for å starte den europeiske økonomien på nytt.
Det hersker fortsatt uenighet bak kulissene om spørsmålene rundt om land som mottar penger fra et slikt koronafond får dette som gave/donasjon, eller som lån, med eller uten rente. I det siste tilfellet må de delvis betale tilbake. Andre omtaler det som ‘evigvarende pant eller feste’.
Formannen for parlamentets budsjettkomité, belgieren Johan Van Overtveldt (ECR), sa om «subsidier versus lån» at han gjerne vil se at fondets inntekter og utgifter balanserer solidaritet og ansvarlighet.
Presentasjonen av finansieringen av de første milliardene (i budsjettene for 2020 og 2021) den 20. mai sammenfaller med den lenge etterlengtede og to ganger utsatte presentasjonen av den omfattende EU-klimaplanen Green Deal. I de første utkastene av den planen har visepresident Frans Timmermans allerede tydeliggjort at det må skje store endringer i EU dersom Europa skal være klimaneutralt om femten eller tjue år. Det innebærer tross alt et radikalt skifte i bruk av energi og råmaterialer, reduksjon av miljø- og luftforurensing, og andre skatter og subsidier.
Europakommisjonen slår i ettermiddag fast i Brussel at den økonomiske skaden pandemien har forårsaket i mange land ikke er en blokkering eller hindring for omstillingen til Green Deal, men at nettopp Green Deal kan bli motoren og drivkraften for å styre økonomisk utvikling i EU-landene i ny retning.
Europaparlamentet debatterer onsdag med kommisjonspresident Von der Leyen om dette nye forslaget. Fredag stemmer parlamentet over en resolusjon som – slik det nå ser ut – vil bli vedtatt med stort flertall. I tillegg stemmer Europaparlamentet allerede onsdag over en oppfordring til Europakommisjonen om å komme med en beredskapsplan. Skulle budsjettforhandlingene feile eller bli forsinket, må det komme garantier for EU-subsidier etter 1. januar 2021.