Europaparlamentarikerne har i en resolusjon fastslått at de mener EU-budsjettet må økes med omtrent ti prosent, betydelig mer enn hva Europakommisjonen hadde foreslått, og langt mer enn de fleste EU-land er villige til å bidra med til EU.
Mer forsvar
De fleste EU-politikere er enige i påstanden fra de europeiske kommissærene om at EU i nær fremtid ikke bare må øke utgiftene til NATO-forsvaret, men også at EU-landene i mye større grad – samlet – bør utvikle og anskaffe forsvarsmateriell. Dermed kan de europeiske landene innta en mye mer selvstendig posisjon, uavhengig av USA.
Mer autonomi
I tillegg er de fleste EU-politikere, på samme måte som de fleste EU-land, enige om den nye økonomiske og industrielle retningen som «Brussel» må ta for å bli en selvstendig økonomisk stormakt, mellom USA og Kina. De høyere importbøtene som president Trump påla, og konkurransen med Kina, har tydelig vist at EU ikke bare militært, men også økonomisk må innta en mye mer selvstendig posisjon.
Promotion
Mindre EU
Spesielt de mest sparsommelige EU-landene mener at de nødvendige økte utgiftene må dekkes ved kutt i andre budsjettposter i EU-budsjettet. De understreker særlig at de ønsker et «mindre» EU, med færre europeiske oppgaver og fullmakter (les: mindre budsjett). Land med landbruksorientering mener i tillegg at det ikke kan gjøres så omfattende kutt i landbruksbudsjettet.
Europakommisjonen har delvis imøtekommet dette ved å overføre en del av de europeiske kontrolloppgavene til EU-landene selv, og ved å erstatte mange europeiske etterkontroller med produksjonsavtaler på forhånd. Dessuten skal mange av de nåværende subsidiefondene slås sammen til et nasjonalt fond under nasjonal tilsyn.
Regjeringsledere
De kommende månedene skal delegasjoner fra EU-landene og Europaparlamentet forhandle med EU-kommissærene for å komme fram til et felles standpunkt. Erfaringen fra de siste årene har vist at parlamentet kan ønske mye, men at det til syvende og sist er EU-landene (les: regjeringslederne) som avgjør hvor mye EU-budsjettet kan økes.
Riksrevisjonen
Ikke bare mange europaparlamentarikerne, men også den anerkjente europeiske revisjonsretten rettet sterk kritikk mot denne nye tilnærmingen, som de mener fører til mindre europeisk styring og fellesskap, og til større forskjeller og konkurranse mellom (bransjer i) EU-landene.
De omfattende og mange endringene som Europakommisjonen foreslår for EUs langtidsbudsjett kan gjøre finansieringen og bruken av midler til EU-politikk og programmer etter 2028 dårligere, fastslo den europeiske revisjonsretten (ERK) i en siste uttalelse.
Visse deler endrer fundamentalt måten EU-utgifter hittil har blitt planlagt, administrert og kontrollert på. Auditorene advarer derfor mot risikoer knyttet til sunn økonomiforvaltning og understreker behovet for sterkere garantier.