Europaparlamentarikerne er bekymret for de fysiske og psykiske helserisikoene for unge brukere av sosiale medier og smarttelefoner. Foreldre bør få hjelp til å styre barnas digitale aktiviteter, mener Europaparlamentarikerne.
Videre må nettbruken tilpasses etter alder. Derfor foreslår Parlamentet en minstealder på seksten år for tilgang til sosiale medier, videoplattformer og AI-plattformer. Tenåringer fra tretten til seksten år skal kun ha tilgang med foreldres godkjennelse.
Europaparlamentet gjentar sin tidligere oppfordring til et forbud mot bevisst vanedannende utforming av digitale produkter, slik som uendelig scrolling og automatisk avspilling av videoer. Disse tiltakene inngår i rapporten om bedre nettbeskyttelse av barn, hvor den nederlandske Europaparlamentarikeren Kim Van Sparrentak var medforhandler.
Parlamentet vil at Europakommisjonen skal ta tak i avhengighetsskapende elementer i nettspill og designtriks som får barn til å bruke mer penger på nettet, som falsk valuta og lootbokser. I tillegg stemte parlamentet for Van Sparrentaks forslag om helseråd knyttet til skjermtid.
“Det finnes ikke lenger selvdisiplin mot teknologifirmaenes manipulerende triks. Vi virker noen ganger som skjerm-zombier, og barn får skjerm som smokk ved minste anledning. Og det barna ser på nettet er ofte også farlig.”
Van Sparrentak sier: “Nettmiljøet har blitt en sumphull hvor manipulerende algoritmer og vanedannende design sørger for at barn blir stadig dypere fanget i en verden full av radikalisering, vold, spiseforstyrrelser eller kvinnehat. Dette har store konsekvenser for deres utvikling, sikkerhet og mentale helse.”
Van Sparrentak er kritisk til forslaget om å sette minstealderen for sosiale medier til 13 år. “Hvis vi skal sjekke aldre, må det gjøres på den sikreste og mest effektive måten. Jeg frykter at det kan oppstå en industri som baserer seg på ansiktsgjenkjenning av barn eller innsamling av deres data. Slike inngripende tiltak må være basert på solid vitenskapelig grunnlag, ikke på politiske kompromisser om alder.”
I tillegg kan foreldresamtykke føre til urettferdige situasjoner for barn, fordi noen barn får lov til å bruke sosiale medier mens andre ikke gjør det. Dette skaper ulik beskyttelse mellom barn med foreldre som har tid og energi til å sette seg inn i dette, og de som ikke har det. "Ansvar blir her igjen lagt helt på foreldrene i stedet for på teknologiselskapene."
Neste år kommer EU-kommisjonen med en ny lov for å bedre beskytte forbrukere på nettet, Digital Fairness Act (DFA). Anbefalingene fra EU-politikernes rapport vil bli inkludert i denne lovgivningen.