Europaparlamentet mener at det bør komme bedre regler for kontroll av fiskerier i EUs farvann. Fartøyer som blir tatt for brudd på fangstkvoter og den allerede gjeldende «landsplikt»-ordningen, må pålegges å installere kameraovervåkning i arbeidsrommene sine.
Parlamentet mener også at fiskefartøyer bør være utstyrt med GPS for å kunne overvåke deres posisjon kontinuerlig. På samme måte som med mat fra gård til bord, må det også være tydelig for forbrukeren hvor fisken kommer fra.
Bruken av kameraer om bord skal gjøres obligatorisk for et «minimalt antall» store trålere og notfartøyer som vurderes å utgjøre «en betydelig risiko for regelbrudd». Kameraene kan brukes til å kontrollere hvilke mengder fisk som kommer opp i garnene, og om små uegnet fisk ulovlig kastes ut igjen til sjøen. Ifølge forskere blir den allerede flere år gamle «landsplikten» fortsatt i stor grad unngått.
Det å kaste tilbake undermålte fisk (som gir dårligere økonomisk utbytte) ble forbudt i 2016 ved innføringen av den såkalte landsplikten, men ifølge EUs offisielle fiskeriråd blir dette fortsatt praktisert i stor skala.
Med 401 stemmer for, 247 mot og 47 avholdende ble Europaparlamentarikerne enige om at nye teknologier må tas i bruk for å håndheve fiskereglene bedre og forbedre sikkerhet og åpenhet. De understreker også at forbrukere skal vite når, hvor og hvordan produktet de kjøper er fanget.
Endringen som regulerer kamerakravet i de nye EU-reglene, ble vedtatt med et knapt flertall på bare åtte stemmer, til stor misnøye for fiskerikomiteen i Europaparlamentet. Denne fagkomiteen hadde for to uker siden (i forarbeidet til debatten) avvist obligatoriske kameraer, noe som var mot EUs kommisjons ønske.
Europaparlamentariker Peter van Dalen (Kristenunionen) kalte kamerakravet et fullstendig feil signal fra EU til fiskerne. «Det viser at fiskerne fortsatt mistror av de fleste i Europaparlamentet,» sa Van Dalen i en kommentar.
Van Dalen: «Innføringen av landsplikten var uheldig og medførte mange problemer. Fiskerne har hele tiden kommet med løsninger, og de er også blitt funnet i samarbeid med Europakommisjonen. Nå får fiskerne et slag i ryggen for den konstruktive holdningen, fordi et flertall i parlamentet ønsker å pålegge kameraer.»
Anja Hazekamp (Partiet for Dyrene) mener på sin side at bedre kontroll av bifangst av sårbare arter ikke bare er i interesse for fiskebestandene, men til syvende og sist også i fiskerinæringens egen interesse. Partiet ønsker også at videosystemene ikke skal ta opp lyd, slik at mannskapets rett til privatliv ivaretas til enhver tid.