Reformen av den flerårige økonomiske rammen (MFK) skal frigjøre hundrevis av milliarder euro til nye prioriteringer. Forsvarsutgifter får dermed en betydelig større vekt. Styrking av europeisk industri og konkurranseevne er også blant kjerneområdene. Parlamentet aksepterer at dette går på bekostning av eksisterende programmer, selv om denne forskyvningen skaper bekymring.
Et viktig element i reformen er sammenslåingen av ulike fond. Dette skal sikre mer effektivt arbeid og raskere respons på nye utfordringer. Kritikere påpeker at denne tilnærmingen går på bekostning av oversikt og sikkerhet for at midlene beholdes til opprinnelig formål.
I tillegg økes den nasjonale andelen i beslutninger om bruken av midlene. EU-landene får større kontroll over bruken av EU-støtte innen de sammenslåtte fondene. Tilhengere omtaler dette som en praktisk måte å anerkjenne lokale forhold på. Motstandere frykter derimot at dette svekker sammenhengen i europeisk politikk.
For kohesjonspolitikken innebærer reformen at fokuset flyttes. Tradisjonelt har dette fondet vært brukt til å styrke underprivilegerte regioner. Nå brukes det bredere, også til forsvar og økonomisk sikkerhet. Frykten er at dette skyver det opprinnelige solidaritetsmålet mellom regioner i bakgrunnen.
Regionale representanter fremmet sterk kritikk. De advarte mot at reformen innebærer en utvanning av kohesjonen og en retur til nasjonal logikk. Ifølge noen truer den nye tilnærmingen med å øke gapet mellom velstående og etterlatte områder i stedet for å redusere det.
I forkant av beslutningen oppsto det spenning rundt folkeinitiativer vedrørende regional autonomi. Et forslag om å gi nasjonale regioner mer anerkjennelse ble ikke tatt til følge av Kommisjonen.
Også den grønne sektoren reagerte kritisk. Vindenergisektoren frykter å bli nedprioritert fordi reformen ikke innfører et spesifikt fond for fornybar energi. Det skapes dermed risiko for at forsvar og industri gis prioritet på bekostning av klima- og energimål, ble det sagt.
Til tross for disse motsetningene stemte et stort flertall i Parlamentet ja. Dermed får Kommisjonen rom til å omskrive langtidsbudsjettet. Det politiske signalet er at EU tilpasser seg endrede tider, der forsvar, industri og nasjonal handlingsrom veier tyngre, selv om det medfører et tap av tradisjonell europeisk sammenheng.