Flyktningorganisasjoner har advart om at «EU legger asylretten til side». De peker på at de nye reglene kan gjøre det mulig for EU-land å midlertidig plassere asylsøkere i leirer utenfor EU-området, for eksempel i nordafrikanske eller balkanske land, så lenge søknaden behandles.
Den italienske statsministeren Meloni har allerede forsøkt dette og fått slike leirer opprettet, men det ble omgjort av EU-domstolen.
EU vil snart gjøre det mulig å returnere asylsøkere uten langvarige vurderingsprosesser. Det blir også mulig å utvise migranter til tredjeland. Dette legger til rette for å håndtere asylprosedyrer utenfor EU sine grenser.
Forkjemperne mener målet er å effektivisere prosessene og skape klarhet. Ved å behandle søknader raskere kan personer uten rett til beskyttelse returneres tidligere.
Avstemningen ble gjennomført med støtte fra en koalisjon av sentrum-høyre og (radikal) høyrefraksjoner. Sammen utgjorde de flertallet som førte reformen gjennom parlamentet.
Motstandere fra progressive fraksjoner stemte imot og leverte skarp kritikk. De frykter at den nye tilnærmingen vil svekke grunnleggende rettigheter.
Menneskerettighets- og flyktningorganisasjoner omtaler dette som et farlig skifte i Europas asylpolitikk. Ifølge dem vil det bli vanskeligere for ikke-europeere å få reell beskyttelse innen EU.
De advarer om at overføring av asylsøkere til tredjeland kan føre til at folk får mindre rettssikkerhet. Det er også bekymring for at ansvaret skyves bort fra EU.
Tilhengere understreker at reglene er nødvendige for å holde asylsystemet håndterbart. De mener medlemslandene må få bedre kontroll over migrasjonsstrømmene.
Med godkjennelsen fra parlamentet er et nytt steg tatt i reformen av europeisk asylpolitikk. Senere i år må EU-landene og parlamentet bli enige om mange detaljer i gjennomføringen. Spørsmålet om EU-landene skal ta imot asylsøkere fra hverandre, eller bidra økonomisk, gjenstår også.