Politikerne diskuterer et bredt spekter av temaer, som å forbedre samarbeidet mellom Europol og FBI, samt bekjempelse av kriminalitet og terrorisme.
Den amerikanske presidenten Trump og de store amerikanske teknologiselskapene (Google, X, Facebook) anser de hittil «frivillige» EU-reglene for internettbruk (både personlig og kommersiell) som «en form for sensur». Twitter og Facebook har allerede besluttet å oppheve sin forhåndskontroll.
En amerikansk høring om europeiske teknologiregler tidligere denne måneden avdekket kløften mellom Washington og Brussel. Mens EU holder fast ved sitt digitale regelverk, omtaler motstandere i USA dette som sensur. EU understreker at Digital Services Act og Digital Markets Act støtter grunnleggende rettigheter og gjelder for alle selskaper, uansett opprinnelse.
Siden ikrafttredelsen av DSA og DMA har Europakommisjonen igangsatt flere undersøkelser av store internettplattformer, inkludert Google, Meta og Apple. Disse undersøkelsene pågår fortsatt. Den politiske tonen i USA har hardnet siden president Donald Trumps tilbakekomst, som framstiller europeisk digital regulering som urettferdig for amerikanske selskaper og truer med gjengjeldelsestiltak.
Trump har forsøkt å få EU-internettreglene innarbeidet i den nylige avtalen om nye importtollsatser med kommisjonspresident Ursula von der Leyen, men Brussel understreker at EU vil opprettholde egne regler, også for amerikanske teknologiselskaper.
Det forventes også at samtalene i Washington vil ha stor fokus på beskyttelse av personopplysninger, og det som kalles «beskyttelse av barn på nettet». Bak denne betegnelsen skjuler EU et ønske om aktiv forhåndskontroll av all internettkommunikasjon for å kunne oppdage og straffeforfølge barnepornografi.
Slik «chat-kontroll» er bare mulig ved å omgå teknologien for kryptering (kryptering av tekst og bilder i internett-trafikk). Dette fører i mange EU-land til klager om personvernsbrudd og unødig statlig overvåkning. Andre mener at myndighetene også må kunne oppspore kriminelle på nettet, slik de allerede kan ved telefonavlytting.
EU-landene står nå overfor en avgjørelse om chat-kontroll. Under det danske formannskapet er en avstemning om et oppdatert forslag («Chat Control 2») på agendaen neste måned. Kjernen er at teknologiplattformer, også de med ende-til-ende-kryptering, må bruke deteksjonsteknologi for å oppdage misbruksbilder og tilhørende URL-er før de sendes videre. EU-landene har diskutert dette siden 2022, men det mangler fortsatt kvalifisert flertall.
Holdningene i EU-landene spriker så langt, noe som gjør utfallet usikkert. Tilhengere viser til barnevern og felles transatlantiske bekymringer; kritikere advarer om at masse-skanning rammer personvernet til millioner av borgere og undergraver journalistikk og til og med rettshåndhevelse. Debatten dreier seg dermed om hvorvidt «beskyttelse av barn mot barnepornografi» og sterk kryptering kan forenes.