Noen titalls parlamentsmedlemmer oppfordrer den nye europeiske kommisjonen til å gjøre innføringen av en europeisk lov mot menneskerettighetsbrudd til en av hovedprioritetene i den nye utenrikspolitikken. De omtaler det som en "stor tabbe" at den nye kommisjonen ennå ikke har inkludert den såkalte Magnitsky-loven på listen over satsingsområder for de kommende årene.
Oppropet er undertegnet av både Europaparlamentarikere og nasjonale politikere fra blant annet Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Loven er oppkalt etter den russiske revisoren Sergei Magnitsky. I 2009 døde han under mistenkelige omstendigheter i en fengselscelle i Moskva. Magnitsky skal ha avdekket skattefusk blant høytstående russiske embetsmenn og politikere.
Blant annet USA, Canada og Storbritannia har allerede en Magnitsky-lov. En slik lov gjør det mulig å innføre sanksjoner mot russiske personer og selskaper, som å fryse bankkontoer og innføre visumforbud.
Det nederlandske parlamentet har nylig oppfordret statsminister Ruttens regjering til å innføre en slik Magnitsky-lov også i Nederland hvis det ikke lykkes på europeisk nivå. Nederland har derfor tidligere i år lagt fram et forslag i EU for å kunne straffe utenlandske forretningsfolk og politikere, ikke bare for menneskerettighetsbrudd, men også for økonomisk og finansiell svindel og kriminalitet. Dette gir det nederlandske forslaget en bredere og mer generell tilnærming enn Magnitsky-loven, som tidligere kun var rettet mot russiske mistenkte.
Et av hinderne og innvendingene fra enkelte EU-land er nettopp henvisningen til Magnitsky i loven. Koblingen til dødsfallet til den russiske revisoren kan gi inntrykk av at loven er rettet mot Russland, mens hensikten er at menneskerettighetsbrudd skal bekjempes på globalt nivå. Nederland omtaler derfor ikke forslaget som en Magnitsky-lov, men som et EU-sanksjonsregime.
Under behandlingen av det nederlandske forslaget tidligere i år var det stor støtte, men det har enda ikke blitt tatt en endelig beslutning. Siden det nå er den nye europeiske kommisjonen som skal avslutte behandlingen, ble det forventet at kommisjonspresident Von der Leyen ville inkludere den nye loven mot menneskerettighetsbrytere i den nye utenrikspolitikken. De to nye europeiske toppene, EU-president Michel og EC-leder Von der Leyen, har begge uttalt at de ønsker en mer selvsikker og aktiv EU på verdensscenen.