På toppen av Europaparlamentet har det brutt ut en maktkamp om ledervervet i parlamentet. Foreløpig er det uklart om den nåværende presidenten, den italienske sosialdemokraten David Sassoli, nekter å gå av, eller om den tyske kristendemokratiske fraksjonslederen Manfred Weber avstår fra å overta ham midt i perioden.
Ved valget av de europeiske topposisjonene i 2019 ble det mellom de store politiske fraksjonene avtalt at S&D-sosialdemokratene skulle levere en president i den første halvdelen av den femårige valgperioden, mens EVP-kristendemokratene skulle gjøre det i den andre halvparten.
I det tilfelle skulle Sassoli sitte i den første halvdelen, og alle regnet med at Weber skulle erstatte ham i midtperioden. Dette byttet skulle finne sted denne høsten (november).
På styringsmøtet til den europeiske EVP-toppen, onsdag og torsdag i Berlin, kunngjorde Weber at han ønsker å fortsette å lede den kristendemokratiske (parti)politikken i Europa. Derfor ønsker Weber – ifølge egen uttalelse – ikke bare å bli fraksjonsleder i Europaparlamentet i Strasbourg, men også bli president for det overordnede EVP-partilederskapet. Der vil han etterfølge den pro-europeiske polakken Donald Tusk, som neste år skal delta i valget til parlamentet i Polen.
Webers tilbaketreden åpner nå for en konkurranse om en alternativ kandidat i EVP-fraksjonen. Kristendemokratene må nå vurdere andre alternativer, og navn som for eksempel spanske Esteban González Pons, nederlandske Esther de Lange eller maltesiske Roberta Metsola blir nevnt. Mange europaparlamentarikere ønsker seg en kvinnelig politiker som president for Europaparlamentet.
Andre fraksjoner i Europaparlamentet reagerer opprørt på kunngjøringen om at EVP har satt i gang prosedyren for valg av en ny president i Europaparlamentet. Enkelte parlamentsmedlemmer beskylder EVP for ’maktlyst’ ved å nærmest ’kreve’ dette sete, selv om de også trenger stemmer fra andre politikere for å få det til.
Videre omtales det som en fornærmelse mot S&D at det ikke først ble ventet tålmodig til Sassoli kunne offentliggjøre at han faktisk – som tidligere avtalt – ville trekke seg midt i perioden. Hos sosialdemokratene antydes det også at Weber ønsker å holde dørene åpne for en eventuell ministerpost i Tyskland.
I meningsmålinger for Bundestag-valget senere denne måneden ligger den tyske CDU/CSU dårlig an, og det er usikkert om dette tradisjonelle tyske regjeringspartiet vil kunne inngå i en ny koalisjonsregjering. Gitt splittelsen blant tyske velgere, vil det kreves en trepartikoalisjon for flertall i Bundestag, og fem partier er nå aktuelt tallmessig.