Det europeiske parlamentet uttalte seg forrige uke i en ikke-bindende resolusjon om det de ser som en alvorlig forverring av den demokratiske situasjonen i Georgia. Her nevnes den nylige loven om «utenlandsk innflytelse», undertrykkelse av demonstranter og trakassering av opposisjonsmedlemmer. Disse utviklingene skal være i strid med europeiske verdier og normer.
Den georgiske statsministeren, som tidligere har omtalt europeisk kritikk som partisk, kaller resolusjonen «pinlig» og «uakseptabel». Ifølge Kobasjitse er det ikke tale om undertrykkelse eller avvik fra demokratiske regler. Han mener at europeiske institusjoner blander seg inn i innenrikspolitiske saker.
Samtidig øker skillet i Georgia mellom den pro-europeiske presidenten Salome Zurabishvili og de nåværende makthaverne i Georgian Dream, som nylig har lagt om kursen i en retning som synes mer orientert mot Russland. Denne pro-Moskva-posisjonen fører til økende spenninger, mens store deler av befolkningen fortsatt ønsker en pro-europeisk orientering.
Georgia har offisielt søkt om EU-medlemskap, men opptaksprosessen går tregt. Selv om landet i fjor fikk kandidatstatus, er egentlig medlemskap fortsatt langt fram i tid. Søknaden er dessuten løsrevet fra søknadene til tre vestlige Balkan-land som leverte medlemskapsønsker omtrent samtidig.
Den europeiske union ønsker derimot å fremskynde opptaket av Ukraina og Moldova. Gitt den økende trusselen fra Russland anser Brussel rask integrering av disse to landene som en strategisk prioritet. Georgia holdes foreløpig på større avstand, delvis på grunn av den nylige dalende tilliten til dagens makthavere.
Derfor fordømmer ikke bare resolusjonen fra det europeiske parlament situasjonen i Georgia, men den foreslår også konkrete tiltak. Det oppfordres til personlige sanksjoner mot blant andre Bidzina Ivanishvili, den rike forretningsmannen som regnes som den innflytelsesrike skikkelsen bak regjeringspartiet. Andre politikere og forretningsfolk som støtter en pro-russisk kurs, nevnes også som mål for mulige EU-sanksjoner.
Spenningene mellom Georgia og EU øker dermed ytterligere. Mens Brussel bekymrer seg over landets glidning mot autoritære praksiser, holder den georgiske regjeringen fast ved sin egen kurs. Denne holdningen truer ikke bare med å forsinke en rask EU-tilslutning, men kan også undergrave internasjonale partneres tillit til landets stabilitet.