Landbrukskomiteen i Europaparlamentet vil torsdag diskutere med visepresidenten i Kommisjonen, Frans Timmermans, hvordan europeisk landbruk kan bli mer bærekraftig etter koronapandemien. Dette er Landbrukskomiteens første anledning til å stille spørsmål til Timmermans om hans ennå ikke offentliggjorte planer.
Videodebatten på avstand med Timmermans vil sannsynligvis fokusere særlig på fremtidig økonomisk støtte til landbrukssektorene. Enkelte Europaparlamentarikere går inn for å inkludere landbrukssektoren i korona-mega-oppbyggingsfondet; andre mener det er «tryggere» å holde fast ved dagens budsjetter for gjeldende CAP-politikk.
Men når det gjelder det mega-oppbyggingsfondet, er EU-kommisærene, ministrene og regjeringslederne langt fra enige. Timmermans har tidligere annonsert en ny miljø- og klimapolitikk («Green Deal»), som også vil pålegge landbrukssektoren nye krav om mer bærekraftig og miljøvennlig produksjon.
Promotion
Men i disse dager må Europakommisjonen i «post-korona-perioden» revidere (les: krympe) alle tidligere planer for å frigjøre hundrevis av milliarder til økonomisk gjenoppretting og støtte til bedrifter. Det innebærer at Timmermans ikke bare må utsette eller justere sin «fra jord til bord»-strategi (F2F), men også at det kan knyttes klima- og miljøvilkår til europeiske (korona-)gjenopprettingsstøtte de kommende årene. Dermed kan vilkårene fra Green Deal bli en del av en europeisk korona-redningsbøye for mange næringer og sektorer i mange EU-land.
Tidligere denne uken oppfordret landbruksorganisasjoner fra de tre Østersjølandene Estland, Latvia og Litauen Europakommisjonen til å knytte den nye felles landbrukspolitikken (CAP) til det nye korona-mega-oppbyggingsfondet. De baltiske bøndene går inn for at den nye langtidsbudsjettet (2021–2027) brukes til en kraftfull og rettferdig gjenoppretting av EU-økonomiene etter koronapandemien, ifølge den latviske bondeorganisasjonen Farmers’ Assembly.
De baltiske bøndene mener også at gjenopprettingstiltakene endelig bør få en slutt på den lenge eksisterende ulikheten mellom EU-bønder. De peker på at siden de tre Østersjølandene ble med i EU i 2004, har de fått de laveste direkteutbetalingene, omtrent halvparten av gjennomsnittet til andre EU-bønder. Ifølge brevskriverne var disse utbetalingene basert på feilaktige beregninger av produktiviteten til de baltiske bøndene før de ble en del av EU.