I Europaparlamentet truer ikke bare de grønne og venstreorienterte opposisjonspartiene med å stemme imot den nye GAP-landbruksavtalen, men også det største mindretallet i den sosialdemokratiske S&D-gruppen.
I følge den tyske SPD-politikeren Maria Noichl vil S&D-gruppen bare med det minste mulige flertallet «med mageknip» gi grønt lys for den nye felles landbrukspolitikken.
Noichl var en av skyggerapportørene i Europaparlamentet som i slutten av juni oppnådde en foreløpig avtale med det portugisiske formannskapet. Mest motstand kom fra landbruksorganisasjoner og flere EU-land som utfordret «miljøforpliktelsene» (Green Deal og «fra jord til bord») fra kommissærene Frans Timmermans (Klima og Miljø), Stella Kyriakides (Helse og matsikkerhet) og Janusz Wojciechowski (Landbruk og distrikter).
Promotion
Forhandlerne for Europaparlamentet legger denne uken frem sin forhandlingsavtale for AGRI-landbrukskomiteen. Deretter må avtalen senere i år godkjennes av hele Europaparlamentet. Det er allerede kjent at også en del av den liberale Renew-gruppen anser det foreslåtte nye landbrukspolitikk som «ikke bærekraftig nok».
I tillegg kalte forrige uke formannen for budsjettkontrollkomiteen, den tyske kristendemokraten Monika Hohlmeier (EPP), forhandlingsavtalen for «en fiasko». Ifølge henne har ikke EP-forhandlerne lyktes med å få slutt på kameraderi og misbruk av EU-midler.
Hohlmeier kritiserte i et intervju med Agrarzeitung at EU-subsidier fortsatt fordeles per hektar, og at 80 prosent derfor havner hos 20 prosent av eiere av landbruksarealer, spesielt i sentral- og østeuropeiske EU-land.
Mye av landbruksmidlene går til kasserere og direktører i landbrukssamvirker, kollektiv, foretak og stiftelser. Dette opprettholder en innflytelsesrik lederlobby og forhindrer at mye EU-penger kommer direkte inn på gårdsnivå som inntekt.
Hohlmeier (datter av den tidligere tyske CSU-politikeren Franz-Josef Strauss) støtter dermed tidligere framført kritikk fra landbrukskommissær Wojciechowski og AGRI-komiteen. Også de mener at mer EU-penger bør nå de (små) bøndene og ikke de (store) jordeierne, men dette har ikke EP-forhandlerne klart å reversere i forhandlingene med landbruksministrene.
Tidligere har landbruksministrene uttrykt tilfredshet med den nye landbrukspolitikken som framover skal være mindre EU-sentrisk og i større grad utformes gjennom et oppgaveprogram tilpasset hvert enkelt land. Slike nasjonale strategiske (agri-)planer må godkjennes årlig i Brussel, men gir hvert land flere unntaksregler.
Siden revideringen av EU-landbrukspolitikken har vært under forhandling i flere år, og det nå – endelig – foreligger en forhandlingsavtale mellom EP-rapportørene og skygge-rapportørene (som dessuten allerede har støtte fra de 27 landbruksministrene), forventes det ikke at Europaparlamentet vil blokkere avtalen. Det ville nemlig bety at alt må begynne på nytt. Det gjenstår imidlertid å omsette mange deler til (juridiske) endelige tekster.
Bert-Jan Ruissen (SGP), den eneste nederlandske forhandleren på Europaparlamentets side, omtaler kompromisset som «ambisiøst, men gjennomførbart for bonden». Ruissen påpeker at Timmermans’ forslag om å pålegge at 10 % av landbruksarealet skal ligge brakk, er redusert til 3 % med enkelte unntak. «Denne pakken gir tilstrekkelig fleksibilitet for EU-landene til at det forblir gjennomførbart for bonden. Nå er det opp til Nederland å implementere dette på en god måte.»
Selv om parlamentsmedlemmer fra de tre store politiske gruppene ikke skulle bidra til å gi forslaget flertall, forventes det fortsatt bred støtte fra høyre-, konservative og nasjonalistiske opposisjonsgrupper. Først og fremst får de det de ønsket: mindre sentralisert EU-politikk, flere nasjonale unntak, så få klimabegrensninger som mulig og ingen maksgrense for utbetalinger.
Det er foreløpig ikke kjent når forhandlingsavtalen blir lagt fram til avstemning i hele det plenum i Europaparlamentet.