Denne helgen har flere hundre EU-borgere fra de 27 EU-landene igjen diskutert «Europas fremtid» i Europaparlamentet i Strasbourg. Blant deltakerne - som ved de to tidligere EU-borgerpanelene - var rundt ti nederlendere. Denne gangen var temaene primært klimaendringer, miljø og helse.
Panelet «Klimaendring, miljø/helse» fokuserte på konsekvensene av klimaendringer, miljøspørsmål og nye helseutfordringer. Disse temaene er også knyttet til jordbruk, transport og mobilitet, energi og overgangen til lavkarbonsamfunn.
«Hvis vi i 2050 ønsker å etterlate et renere Europa til våre (barnebarn), må vi begynne å endre vår egen atferd i dag. EU kunne godt gå foran som et godt eksempel», påpekte nederlandske Marieke Lopers (bosatt i Smilde) i en tale til plenum.
Som endringsleder i den kjemiske industrien oppfordret hun vertene sine til at vegetarianere i bedriftsrestauranten i Europaparlamentet ikke burde måtte be om en tilpasset meny, men at veganretter burde være standard på menyen, mens kjøttspisere bør måtte etterspørre kjøtt.
Konferansedeltakerne burde heller ikke automatisk hentes med buss fra hotellet til parlamentet, bemerket hun. De fleste deltakerne kan fint gå et kvarter, og kan eventuelt be om buss ved behov.
Lopers, mor til to skolebarn, fremhevet også utdanningens viktighet. «Det handler om hva som er standard og hva som er unntaket. Atferdsendring starter med deg selv, og det kan vi begynne med på skolene. Se hvordan det i utdanningssystemet i Norge eller Polen er helt vanlig at barn får tilbringe en dag i uka på landsbygda for å oppleve vekst og liv, både for mennesker og dyr».
EU kunne ifølge henne fint slutte med dyre reklamekampanjer for å fremme kjøttspising. Også i handelsavtaler og landbrukspolitikken kunne EU oppføre seg mer konsekvent.
«Hvorfor importerer vi millioner av kilo soya som dyrefôr fra andre siden av kloden, fôrer og gjødsler dyr på et par hektar nederlandsk jord, som deretter eksporteres som husdyr eller kjøtt til andre siden av verden? Tror du ikke det koster mye i drivstoff, energi og forurensning?»
Lopers mener at i diskusjoner om europeiske spørsmål blir det altfor ofte først sett på økonomiske kostnader. Ifølge henne burde man først vurdere hvor forurensende eller sløsende noe er. Altfor mange miljøskadelige handlinger har fortsatt ikke en prislapp.
«Det gjelder også all økonomisk støtte til svake EU-land: vi bør ikke støtte disse landene med penger, men med vår kunnskap og ekspertise. Det kan også være til fordel for Nederland. Subsidier burde være tredje- eller fjerdevalget», påpekte hun.
Lopers trakk paralleller til det mye omtalte argumentet om utviklingshjelp: man skal ikke gi fattige mat, men fiskeutstyr og lære dem å fiske…
Konferansen om Europas fremtid startet denne våren og varer til våren 2022. Organiseringen av høringsprosessen håndteres av Konferansen om Europas Fremtid, hvor politikere fra Europaparlamentet, Europakommisjonen og EU-land deltar. Flere EU-land, inkludert Nederland, har også utarbeidet sin egen visjon for EUs fremtid.
Gjennom borgerdialogen «Kikk på Europa» kan alle innbyggere i Nederland dele sine ideer om Europas fremtid. «Kikk på Europa» er et initiativ fra utenriksdepartementet og en del av den europeiske Konferansen om Europas fremtid. Innbyggeres ideer fra hele EU brukes til å lage fremtidsplaner for Europa.