Den europeiske revisjonsretten pÄpeker at kontrollkriteriene for utbetalinger fra koronagjenreisingsfondet (RRF) er for generelle og vage. Dette gjÞr det vanskelig Ä fastslÄ om milliardutbetalingene faktisk bidrar til de avtalte mÄlene. Revisorene omtaler dette som en vesentlig risiko for effektiv bruk av europeiske penger.
EU-kommisjonen Þnsker Ä bruke ansvarlighetssystemet for RRF ogsÄ for andre EU-budsjetter etter 2028. IfÞlge kritikere, blant dem den nederlandske Europaparlamentarikeren Bert-Jan Ruissen, undergraver dette den finansielle kontrollen. Brussel Þnsker slik Ä generalisere en for lempelig tilsynsmodell.
Revisjonsretten oppdaget at mange av RRF-mÄlene er for vage eller vanskelige Ä mÄle. EU-landene leverte ifÞlge revisorene jevnlig upÄlitelig informasjon om oppnÄdde resultater. Enkelte forhÄndsdefinerte milepÊler viste seg Ä vÊre uklart formulert, slik at utbetalinger ikke alltid kunne knyttes til konkrete prestasjoner.
Promotion
Ved utbetaling av gjenreisingsmidler tas det ikke hensyn til faktiske kostnader eller regelverkets etterlevelse. EU-landene mottar penger basert pÄ milepÊler og mÄlsettinger, uten direkte kobling til prosjektkostnader. Sanksjoner ved ikke-oppfyllelse av disse mÄlene er fortsatt sjeldne.
Selv om feilprosenten i EUs utgifter har sunket fra 5,6 til 3,6 prosent, ligger den fortsatt over terskelen pÄ 2 prosent. Revisjonsretten understreker at denne nedgangen er positiv, men at EU-kommisjonen fortsatt ikke tilfredsstiller sine egne krav for en godkjennende vurdering.
EU-revisorene advarer dessuten om at utestÄende EU-lÄn vil overstige 900 milliarder euro innen 2027. Rentekostnadene for gjenreisingspakken etablert i 2020 ligger allerede mye hÞyere enn kommisjonens anslag pÄ 14,9 milliarder euro, og kan stige til over 30 milliarder.
IfÞlge revisjonsretten og flere europeiske parlamentsmedlemmer truer denne Þkende gjeldsbyrden bÊrekraften i framtidige budsjetter. Ruissen omtaler veksten i lÄn som en klamp om foten for Unionen, hvor kostnadene skyves over pÄ kommende generasjoner.
De mener EU-kommisjonen mÄ innfÞre strengere krav til Þkonomisk ansvarlighet. Europeiske skattepenger mÄ kunne dokumenteres Ä bidra til konkrete mÄl som konkurranseevne og klima, ikke forsvinne i et system av vage lÞfter og uforpliktende avtaler.
Videre konstaterer revisjonsretten at kun fem prosent av tilgjengelig budsjett i samholdsfondene er brukt. Disse fondene skal stĂžtte EU-tilskudd for Ă„ hjelpe etterlatte regioner, men mange EU-land sliter med Ă„ bruke pengene. Kritikere ser muligheter for kutt og en halvering av budsjettet her.