Riksrevisjonen kritiserer Brussel for kontroll av utbetalinger fra koronagjenreisingsfondet

Den europeiske revisjonsretten påpeker at kontrollkriteriene for utbetalinger fra koronagjenreisingsfondet (RRF) er for generelle og vage. Dette gjør det vanskelig å fastslå om milliardutbetalingene faktisk bidrar til de avtalte målene. Revisorene omtaler dette som en vesentlig risiko for effektiv bruk av europeiske penger.

EU-kommisjonen ønsker å bruke ansvarlighetssystemet for RRF også for andre EU-budsjetter etter 2028. Ifølge kritikere, blant dem den nederlandske Europaparlamentarikeren Bert-Jan Ruissen, undergraver dette den finansielle kontrollen. Brussel ønsker slik å generalisere en for lempelig tilsynsmodell.

Revisjonsretten oppdaget at mange av RRF-målene er for vage eller vanskelige å måle. EU-landene leverte ifølge revisorene jevnlig upålitelig informasjon om oppnådde resultater. Enkelte forhåndsdefinerte milepæler viste seg å være uklart formulert, slik at utbetalinger ikke alltid kunne knyttes til konkrete prestasjoner.

Ved utbetaling av gjenreisingsmidler tas det ikke hensyn til faktiske kostnader eller regelverkets etterlevelse. EU-landene mottar penger basert på milepæler og målsettinger, uten direkte kobling til prosjektkostnader. Sanksjoner ved ikke-oppfyllelse av disse målene er fortsatt sjeldne.

Selv om feilprosenten i EUs utgifter har sunket fra 5,6 til 3,6 prosent, ligger den fortsatt over terskelen på 2 prosent. Revisjonsretten understreker at denne nedgangen er positiv, men at EU-kommisjonen fortsatt ikke tilfredsstiller sine egne krav for en godkjennende vurdering.

EU-revisorene advarer dessuten om at utestående EU-lån vil overstige 900 milliarder euro innen 2027. Rentekostnadene for gjenreisingspakken etablert i 2020 ligger allerede mye høyere enn kommisjonens anslag på 14,9 milliarder euro, og kan stige til over 30 milliarder.

Ifølge revisjonsretten og flere europeiske parlamentsmedlemmer truer denne økende gjeldsbyrden bærekraften i framtidige budsjetter. Ruissen omtaler veksten i lån som en klamp om foten for Unionen, hvor kostnadene skyves over på kommende generasjoner.

De mener EU-kommisjonen må innføre strengere krav til økonomisk ansvarlighet. Europeiske skattepenger må kunne dokumenteres å bidra til konkrete mål som konkurranseevne og klima, ikke forsvinne i et system av vage løfter og uforpliktende avtaler.

Videre konstaterer revisjonsretten at kun fem prosent av tilgjengelig budsjett i samholdsfondene er brukt. Disse fondene skal støtte EU-tilskudd for å hjelpe etterlatte regioner, men mange EU-land sliter med å bruke pengene. Kritikere ser muligheter for kutt og en halvering av budsjettet her.