Kommisjonen konstaterer at dommernes uavhengighet i Ungarn er under strukturelt press. Politisk innflytelse på utnevnelser, sanksjoner og domstolenes myndighet skal fortsatt ikke være avskaffet. Dette skaper bekymring for rettferdig rettsbehandling, og blokkerer videre europeiske utbetalinger til Budapest.
Totalt er mer enn 18 milliarder euro i EU-midler fortsatt frosset. I fjor frigjorde Kommisjonen 8 milliarder euro etter at Ungarn hadde gjennomført enkelte juridiske reformer. Ifølge Brussel har det imidlertid knapt vært fremgang siden, til tross for tidligere løfter fra den ungarske regjeringen.
Misnøyen med Ungarn øker ikke bare hos Kommisjonen, men også blant EU-medlemsland og i Europaparlamentet. I flere hovedsteder ropes det på strengere tiltak. Danmark ønsker til og med å suspendere Ungarns stemmerett i Rådet.
Den nederlandske Europaparlamentariker Raquel García Hermida-van der Walle (D66), som på Europaparlamentets vegne har bidratt til årsrapporten, uttrykker stor bekymring: «Når man ser hvordan land som Ungarn tramper rettsstaten under fot, kan jeg godt forstå at Europakommisjonen ikke føler seg tatt på alvor. Rådene om å styrke domstolene og uavhengige medier blir rett og slett sendt rett i makuleringsmaskinen.»
I en plenumdebatt i Europaparlamentet oppfordret flere partigrupper til endelig å innføre sanksjoner mot den trassige ungarske statsministeren Viktor Orbán. Under debatten i Strasbourg var Budapests ordfører, Gergely Karácsony, til stede i front. Som pro-europeisk kandidat stiller han til valg mot den regjerende Fidesz-partiet neste år. Han fikk stående applaus fra Europaparlamentet.
Rapporten inneholder også kritiske bemerkninger om situasjonen i andre EU-land. I Romania består bekymringene om politisk press på dommere og medier. I Malta er det ikke gjort tilstrekkelige fremskritt i å styrke rettsstaten, til tross for tidligere løfter. Slovakia får kraftig kritikk for nylige lovendringer som kan undergrave dommernes uavhengighet. Tsjekkia henger etter når det gjelder åpenhet rundt utnevnelser i rettsvesenet.
Europakommisjonen peker på at noen land ikke bare bryter EU-reglene, men også trår sine egne lover under fot. Dette undergraver gjensidig tillit i unionen. Selv om noen land gjør små framskritt, er disse ifølge Kommisjonen ofte ikke nok til å snakke om strukturell forbedring.
Innen EU vokser splittelsen om hvordan man skal håndtere land som utfordrer rettsstatsnormene. Mens noen regjeringer går inn for diplomati og dialog, ønsker andre land strengere sanksjoner. Kommisjonen forsøker å balansere mellom de to tilnærmingene, men den politisk-administrative fastlåste situasjonen rundt Ungarn forblir en nøkkelsak.
Som respons vurderer Europakommisjonen nå å utvide sin tilnærming. Det arbeides nå også med å utvide det eksisterende «cash-for-reform»-systemet, der andre EU-land i fremtiden først vil motta EU-tilskudd etter å ha gjennomført målbare reformer innen rettsstat og demokrati.