En felles lobby fra Tyskland og Italia har blåst nytt liv i diskusjonen om EUs forbud. I et felles notat til EU-kommisjonen argumenterer begge land for at etter 2035 skal biler som bruker rene, miljøvennlige drivstoff tillates. Det vil bety at det fortsatt blir et forbud mot nye diesel- og bensinbiler. Dette markerer et åpent samarbeid mellom Berlin og Roma, som tidligere har hatt egne spor.
EU-kommisjonen har annonsert at de vil revidere 2035-forbudet allerede i år, ett år tidligere enn planlagt. Målet er å avgjøre om planen fortsatt er gjennomførbar, nå som etterspørselen etter elbiler stagnerer og europeiske bilprodusenter står i fare for å tape kampen mot importen av billige elektroniske biler fra Asia. Dette bringer fremtiden til bensinbilsforbudet, som ble innført i 2022 (av forrige Kommisjon, VDL-1) som en viktig del av Green Deal, på ny til debatt.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen understreket nylig at «framtiden er elektrisk», men åpnet samtidig for praktiske tilpasninger. Hun taler for små, rimelige elbiler produsert i Europa. Kommisjonen fastholder formelt forbudet, men tonen har blitt merkbart mer pragmatisk.
Også europeiske bilprodusenter øker presset. Bransjeorganisasjonen ønsker å mykne reglene, med rom for hybrider som kjører på nye, miljøvennlige syntetiske drivstoff. I så tilfelle kan dagens forbrenningsmotorer stort sett forbli uendret.
I følge tyske, franske og italienske bilprodusenter truer de nåværende kriteriene («kun elektrisk») deres eksistens. Dette budskapet får stadig mer støtte i Europaparlamentet, hvor EPP posisjonerer seg som talsmann for «realistisk klimapolitikk».
Kristendemokratene i Europaparlamentet, den største gruppen, ønsker også å mykne 2035-forbudet. Under ledelse av Manfred Weber presser partiet på for å fjerne bøter til produsenter av biler som fortsatt forurenser for mye dette året. Ifølge Weber er «utfasing av forbrenningsmotoren en feil».
Den økonomiske situasjonen i Tyskland er dyster. Bilindustrien, fortsatt landets viktigste industrinæring, lider under fallende profitt, konkurranse fra Kina og høye amerikanske importtariffer. Ti-tusenvis av jobber har forsvunnet hos selskaper som VW, Mercedes, BMW og Bosch. Nye titusenvis står i fare. Bekymringene for sysselsettingen øker det politiske presset på Berlin.
Forbundskansler Friedrich Merz satser på en pragmatisk linje. Hans regjering har forlenget skattefritaket for elbiler og jobber med nye insentiver for mellom- og lavinntekter. Samtidig presser Berlin i Brussel på for mer fleksibilitet i EUs regler, for å gi industrien rom.
Mens kommisjonspresident Von der Leyen oppfordrer industrien til å lage små, billige elektriske bybiler, vil Merz at de større luksusbilklassene (BMW, Porsche, Volkswagen) skal få mulighet og tid til å gå over til hybrider, inkludert forbrenningsmotorer.
Dette skaper splid i den tyske koalisjonen. CDU- og CSU-ministre taler for å utsette eller justere forbudet, mens SPD-folk holder fast ved eksisterende avtaler. Den interne uenigheten gjør det vanskelig med en entydig regjeringsposisjon, men ropet om endring blir sterkere.
De økonomiske tallene understreker alvoret. Ifølge flere kilder har over 50 000 jobber forsvunnet i tysk bilindustri på ett år, mens ytterligere 90 000 jobber står i fare. Produsentene sliter med økende kostnader, avtagende etterspørsel og internasjonal konkurranse. For mange symboliserer 2035-regelen det større dilemmaet mellom klimamål og industriell overlevelse.