I Strasbourg har EU-politikere fra tre politiske grupper—European Conservatives and Reformists (ECR), Identity and Democracy (ID), og «European Patriots»—samarbeidet om å fremme et mistillitsforslag. Ifølge flere kilder har de samlet de nødvendige 72 underskriftene.
Årsaken er det såkalte «Pfizergate». Kommisjonspresident Von der Leyen kommuniserte personlig med Pfizer-toppsjef Albert Bourla om kjøp av vaksiner til flere milliarder euro. Denne kommunikasjonen gikk delvis via tekstmeldinger, men disse meldingene er aldri blitt offentliggjort. En europeisk domstol slo nylig fast at Von der Leyen brøt sin åpenhetsplikt.
Von der Leyen har foreløpig nektet å kommentere innholdet i tekstmeldingene eller sin personlige involvering i forhandlingene med Pfizer. Hun forsvarer seg med at meldingene er private, men denne forklaringen overbeviser få parlamentsmedlemmer.
Flere medlemmer av Europaparlamentet mener Von der Leyen undergraver tilliten til europeiske institusjoner gjennom sin standhaftige nektelse av å offentliggjøre meldingene. De sier at åpenhet er livsviktig, spesielt ved så kostbare og betydningsfulle beslutninger. Men meningene i parlamentet er delte om dette alene er grunn nok til å kaste hele kommisjonen.
Avstemningen om mistillitsforslaget forventes denne uka under den fullstendige sesjonen i Strasbourg. Selv om avstemningen gjennomføres, er det usannsynlig at forslaget får flertall. De store midtgruppefraksjonene, som European People’s Party (EPP) og sosialdemokratene, støtter fortsatt Von der Leyen til tross for intern kritikk.
Mistillitsvotumet kommer på et følsomt tidspunkt, fordi Von der Leyen allerede mottar kraftig kritikk for en annen sak, hvor venstre- og grønnorienterte EU-politikere truer med å trekke tilliten til hele kommisjonen (VDL2). Det gjelder svekkelsen eller opphevelsen av Green Deal-lovgivning fra forrige kommisjon (VDL1), spesielt muligens å trekke tilbake anti-greenwashing-direktivet.
Et mistillitsvotum denne uka kan svekke hennes posisjon, selv om forslaget ikke blir vedtatt. Hele saken bidrar til den bredere debatten om makt, ansvar og kontroll innen EU-institusjonene. Avstemningen regnes av mange som en politisk test på hvor dypt misnøyen med Von der Leyens lederskap egentlig går. Mistilliten rundt Von der Leyen kan derfor politisk sett ikke lenger ignoreres.