President Ursula von der Leyen arbeider tilsynelatende med en fundamental finansiell reform av EU, ifølge (bevisst) lekkede dokumenter fra Brussel om neste finansielle periode (2028-2034). Dokumentene lister opp konsekvensene av strukturrapporten til den tidligere italienske statsministeren Draghi ('EU må bli mer konkurransedyktig og økonomisk sterkere') og den strategiske dialogen om landbruk ('EU-subsidier fra hektar til bønders inntekter, egen pott for bærekraft').
Disse to rapportene kommer i tillegg til de årlige politiske og administrasjonsmessige prosedyrene for fastsettelse av årsbudsjett (2025) og tilhørende flerårige overslag. Videre kan en ny sammensatt kommisjon hvert femte år planlegge langsiktig.
En av variantene som nå diskuteres (basert på byråkratiske forberedelser), er å delvis slå sammen mer enn 500 europeiske subsidiepotter. Blant annet skulle de store (regionale) strukturfondene, fondet for det felles landbrukspolitikk og fondet for distriktsutvikling slås sammen.
Utbetalingene skal så delvis knyttes til den enkelte medlemsstats politiske gode oppførsel ("reformer"). Brussel planlegger å bruke denne metoden på langt flere politikkområder, slik det allerede gjøres med de nasjonale strategiske planene (NSP) innen landbruket. I dialogrådene til kommisjonen Strohschneider argumenteres det også for å avskaffe en rekke bindende Brussel-regler.
EU-ledelsen ønsker tilsynelatende ikke lenger å engasjere seg i slik "tull». Brussel overlater dermed mange detaljer og nasjonale småting til EU-landene, men vil bruke utbetalingene til å knytte medlemslandene til prioriteringer som "konkurranseevne", "innovasjon", "robusthet" og "forsvarsevne".
I det nå lekkede dokumentet heter det at fremtidige landbrukssubsidier skal knyttes til å fremme økologisk landbruk i medlemslandene; bak dette ligger sannsynligvis oppfatningen om at dagens GLB-subsidier i stor grad vil bli absorbert av den planlagte utvidelsen med Ukraina.
I Von der Leyens prøveballong vil et mye mindre landbruksfond føres tilbake til de 27 EU-landene, og medlemslandene vil få større myndighet til å disponere disse midlene etter egne nasjonale vurderinger, dog etter godkjenning fra Brussel.
Teoretisk sett er det fortsatt mulig at EU-landene vil spre Von der Leyens budsjettpakke på vanlig måte over de mange hundre utgiftspostene. Også kan Europaparlamentet knytte ulike betingelser til fastsettelsen av det flerårige budsjettet (MFF).