Ny velgerundersøkelse i Sveits viser økende avvisning av to miljøreferenda om et forbud mot bruk av ikke-naturlige kjemikalier. Søndag skal sveitsiske velgere ta stilling til fem ulike folkinitiativer.
To forslag (om bedre mattrygghet og om å motvirke drikkevannsforurensning) innebærer begge et forbud mot kjemikalier, ikke bare i landbruk og husdyrhold, men også ved ugressbekjempelse i private hager, parker og offentlige veier.
Den siste meningsmålingen ble utført på oppdrag av Swiss Broadcasting Corporation (SBC). Den viser at støtten for et totalforbud mot kjemikalier har falt fra 48 til 44 prosent, at motstanderne også oppnår godt over 40 prosent, og at de usikre velgerne vil bli avgjørende.
En annen undersøkelse fra Sveitsisk offentlig radio og TV RTS bekrefter denne trenden på nytt, bortsett fra i det sørlige, «italienske» Sveits, som er meget positive til disse initiativene.
Om forslagene blir vedtatt, vil Sveits bli det første landet i verden som forbyr syntetiske plantevernmidler. Men de to tekstene, som startet med et forsprang i meningsmålingene, har i løpet av de siste ukene sett sin støtte avta.
Pesticidforbudet og drikkevannsbeskyttelsen er rettet mot å stanse direkte subsidier til bønder som bruker kunstig plantevern i landbruket og antibiotika til husdyr. Hvis begge forslagene godkjennes, vil sveitsiske bønder ha ti år på seg til å slutte med slike midler.
De to forslagene vil også forby import av matvarer produsert med syntetiske pesticider, for ikke å skade sveitsiske bønder.
Sveitsiske landbruksorganisasjoner og den kjemiske industrien har ført en omfattende kampanje mot de to forslagene. Den sveitsiske landbruksorganisasjonen sier at mange bønder føler at deres eksistens trues av den strengere reguleringen. Pesticidprodusenten Syngenta, med hovedkontor i Sveits, motsetter seg folkeinitiativet.
Store landbruksorganisasjoner, deriblant Swiss Farmers Union og Swiss Market Gardening Union, har oppfordret til en «nei til begge»-avstemming, fordi de mener forslagene er for ekstreme. Sveitsiske birøktere svarte med et «to ganger ja», mens føderasjonen av økologiske landbruksbedrifter støtter det ene forslaget (pesticidforbudet) men avviser teksten om drikkevannsbeskyttelse.
For å be om en folkeavstemning kreves 100.000 underskrifter fra velgere i Sveits. De to kjemikalie-forbudene skaffet dette på kort tid. Mange kommentatorer viser til Den europeiske union (hvor Sveits ikke er medlem, men samarbeider mye økonomisk med), der det arbeides med en Green Deal i landbruket og miljøsubsidiemål for bønder.
«Også sveitsisk landbruk må forandre seg, det er vi enige om», svarte Francis Egger, visedirektør i Sveitsiske Bondeorganisasjon. «To ganger 100.000 personer har meldt seg, så det er et klart budskap fra forbrukerne», innrømmet han.
Avtagende støtte tegner seg også ved et tredje miljøspørsmål på stemmeseddelen, om nitrogentykke i luftforurensning. Støtten til den reviderte CO2-loven har i løpet av de siste ukene falt med seks prosentpoeng til 54%, mens motstanderne har vunnet ytterligere 8%, sammenlignet med en tidligere måling for en måned siden.
Det sveitsiske føderale råd (regjeringen) har anbefalt befolkningen å stemme nei til begge forslagene og advarte mot risiko for matforsyningen og stigende matpriser.
Men de to andre sakene på stemmeseddelen, en lovendring om regler for forebyggende varetekt (anti-terrorlover) og Covid-loven (mer myndighet i medisinske krisesituasjoner) ser ut til å bli vedtatt.