Dette vil særlig ramme skattefordeler for arbeidsreiser og dieselsorter til vare- og godstransport.
Vitenskapelige studier har vist at Østerrike hvert år bruker flere milliarder euro på skattefradrag for arbeidsreiser som oppmuntrer til bilkjøring. Spesielt fradraget for næringslivets vare- og godstransport gjennom billigere diesel bidrar til CO2-utslipp.
Østerrikes nasjonale energi- og klimaprogram skal drastisk redusere klimagassutslippene og akselerere overgangen til fornybare energikilder. Østerrike er ett av de siste EU-landene som sender inn et slikt overgangsplan til Brussel.
Landbruksdieselpakken innebærer en full refusjon på 37,5 cent per liter diesel for 2024. Østerrikske landbruksorganisasjoner påpeker at de allerede har kraftig redusert sine CO2-utslipp. "Siden 1990 har vi kunnet spare over 16 prosent av CO2-utslippene i landbrukssektoren, mens andre sektorer fortsatt må gjøre sine oppgaver."
I tillegg fokuserer det østerrikske forslaget på økt energieffektivitet og å stimulere produksjon av fornybar energi som biomasse, som allerede har blitt en viktig energibærer i landet. På dette området ligger landet foran mange andre EU-land.
Det er ennå usikkert om det nye energiplanet til miljøminister Leonore Gewessler (De grønne) vil bli iverksatt i nåværende form. Dagens forslag inkluderer ingen sektorvis målsettinger eller sanksjoner og bøter.
Derfor kan CO2-planen likevel bli et viktig tema i kampanjen til stortingsvalget i slutten av september. Det er flere spørsmål innen jordbruk, miljø og natur der de politiske partiene har klare uenigheter.
ÖVP-minister Totschnig har allerede uttalt at politikken må la "hans" billige landbruksdiesel være i fred, mens De grønne og SPÖ understreker at Østerrike vil møte EU-bøter hvis det ikke gjøres nok for CO2-utslippene.