I mange år har bønder i England og Wales brukt bunnfallet fra kloakkrenseanlegg for å berike åkrene og gressmarkene sine. Materialet er billigere enn kunstgjødsel og plantevernmidler, noe som gjør det til et attraktivt alternativ i tider med økende kostnader. Årlig gjelder dette millioner av tonn som spres utover landsbygda.
I disse restene er det funnet betydelige mengder kjemiske stoffer, inkludert tungmetaller, mikroplast og såkalte PFAS, kjent for sin seighet. Disse stoffene forsvinner ikke av seg selv i miljøet, men hoper seg opp i jorda og kan via planter ende opp i næringskjeden.
Et stort problem er at forurensningen ikke begrenser seg til jordbruksarealene. Gjennom regn og utvasking når stoffene også overflatevann. Studier viser at elver og bekker i økende grad belastes med disse restene, noe som forverrer den eksisterende vannforurensningen ytterligere.
Leger og miljøorganisasjoner advarer om at konsekvensene for folkehelsen kan være alvorlige. De peker på sammenhenger mellom langvarig eksponering for PFAS og helseproblemer, inkludert visse former for kreft. De understreker også at dagens politikk tilsvarer et storskala eksperiment hvor risikoene ikke er tilstrekkelig kartlagt.
Briterbøndene forsvarer valget sitt ved å peke på den økonomiske virkeligheten. For mange landbruksbedrifter er det billige kloakkslammet den eneste overkommelige måten å holde jorda produktiv på. De understreker at bruken er offisielt tillatt og at de handler innenfor gjeldende regelverk. Samtidig erkjenner enkelte bønder at de er avhengige av et system hvor konsekvensene først blir tydelige på lang sikt.
Den britiske regjeringen har nå svart på den økende kritikken. Det er kunngjort planer om å skjerpe reglene for bruk av kloakkslam. Det vurderes strengere kontroll med sammensetningen, mer intensiv overvåking av konsekvensene og muligens forbud mot enkelte skadelige stoffer.