I Danmark har regjeringen og bondeorganisasjonene blitt enige om en betydelig reduksjon i luftforurensningen. Innen 2030 skal utslippet av karbondioksid reduseres fra 15 millioner tonn til nesten halvert, til 8 millioner tonn.
Størstedelen (1 million tonn) oppnås ved at cirka 100 000 hektar våt kystmark som hittil har blitt drenert, ikke lenger skal dreneres. Sammen med omfattende skogplanting og landbruk, anslås den totale utslippsreduksjonen å bli noe mindre enn en million tonn karbondioksid.
De danske myndighetene har på kart avgrenset områdene der utslippsreduksjoner er mest effektive. I praksis informerer bonden myndighetene om hvorvidt hans jord egner seg, og inngår en avtale om bruken. Åkrene som omfattes av kontrakten skal forvaltes på en naturlig måte. Det betyr at markene ikke kan dreneres tørre. Selv i tørre år er det ikke tillatt å dyrke jorden.
Kravene til den grønne omstillingen kommer ikke fra den danske staten, men landbruksorganisasjonene har selv fastsatt tiltakene. "Vi har tatt ansvar for å handle slik at reduksjonsmålene nås. Politikerne har ansvaret for å finne midler til dette," sa Jan Laustsen, direktør for det danske Landbruks- og Matrådet, nylig.
I dansk landbruk har det vært kjent at strenge tiltak og tvangstiltak ville bli innført for å begrense utslippene, derfor var det en bedre og mer bærekraftig løsning å lage avtaler basert på egne utgangspunkter. Foreløpig er systemet basert på frivillighet. Det er imidlertid ennå uklart hvilken godtgjørelse bonden vil få.
"Bønder er usikre og skeptiske til hva slags avtale de inngår og hva det betyr på lang sikt," forklarer Laustsen. Det er derfor inngått få avtaler så langt. En annen utfordring som må løses, er hvordan eventuell godtgjørelse blir beskattet.
De 100 000 hektar utgjør bare 3-4 prosent av Danmarks jordbruksareal. "Risikoen er at reduksjonen på 100 000 hektar ikke oppnås frivillig. Da vil tvangstiltak komme på dagsordenen," sier Laustsen.
Laustsen mener at så lenge dialogen fortsetter og skatt- og kompensasjonsutfordringer kan løses, bør en reduksjon på 100 000 hektar være oppnåelig. "Bøndene forstår at mye må gjøres for å nå klima- og miljømålene," sier Laustsen om stemningen blant bøndene.
"Ingen gir gjerne fra seg jorden sin, men om dette skjer frivillig og i fellesskap, ville det være et stort skritt fremover."