Irland befinner seg fortsatt i stor usikkerhet i landbrukssektoren om deres nære fremtid. Det ser ut til at landet snart endelig får en ny koalisjonsregjering slik at koronastøtte kan utbetales.
Utbetalingene har så langt vært sparsomme fordi nye midlertidige nødlover krever en regjering. De tre irske partiene Fianna Fáil, Fine Gael og De Grønne inngikk mandag etter fire måneders forhandlinger en avtale. Denne avtalen må godkjennes av medlemmene i alle tre partiene de neste ti dagene.
Med koalisjonsavtalen brytes i det minste en politisk fastlåst situasjon. De venstreorienterte nasjonalistene i Sinn Féin, som har vært ved makten i flere år, oppnådde overraskende stor valgseier i februar. Men Sinn Féin blir nå holdt utenfor fordi sentrum-høyrepartiet Fianna Fáil ikke ønsket å samarbeide med dem igjen. Derfor har Fianna Fáil, sammen med det andre små sentrum-høyrepartiet Fine Gael og De Grønne, jobbet frem en trepartikoalisjon.
Medlemsavstemningene neste uke i partiene er spesielt spennende på grunn av De Grønnes involvering. Ifølge partiets regler må to tredjedeler av medlemmene godkjenne, en høyere terskel enn hos de to andre partiene. Dette kan bli vanskelig for De Grønne fordi partiledelsen ifølge enkelte kritikere har hentet inn «altfor lite grønt». Til gjengjeld har de oppnådd resultater på mange av sine andre satsingsområder.
Dagens irske landbruksminister Michael Creed (Fianna Fáil) mener at de to sentrumspartiene har gjort mange innrømmelser til De Grønne, men han forsvarte samtidig den nye kursen for bærekraft i landbrukssektoren, reduksjon av luft- og jordforurensning og forbedring av biologisk mangfold. Creed understreket overfor sine landbruksbakgrunn at EUs Green Deal er fremtiden.
Det er ikke bare for landbrukssektoren i Irland fortsatt usikkert når og hvordan EU Green Deal vil bli implementert, og om dette vil innebære kutt i dagens felleseuropeiske landbrukspolitikk (GLB). Det kan bli slik at man ikke bare i Irland, men også i resten av EU, vil stri om dette i flere år fremover.
Minister Creed sa at forslag om mindre bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel samt mer økologisk produksjon, som i Green Deal, får gjenklang hos store deler av befolkningen. «Og hvis vi tror vi kan snu forbrukernes holdning og allikevel beholde våre produkter i et premiummarked, lurer vi oss selv», sier han. Bønder som ønsker å drive som deres foreldre gjorde, er dømt til å mislykkes fordi sektoren må reagere på forbrukernes tillit, uttalte Creed i et intervju med Irish Examiner.
Den irske landbrukssektoren følger også fortsatt bekymret med på de nå trege britisk-europeiske samtalene om en handelsavtale, der britene insisterer på at de forlater EU med sin Brexit ved utgangen av året. Det må fortsatt finnes en løsning for «den ikke-grensen» mellom den irske republikken og britiske Nord-Irland. Irland må fortsatt følge strenge EU-regler for matvarekvalitet (kjøtt, fisk, meieriprodukter osv.), mens britene stort sett uten hindringer kan «smugle» sine «lavere kvalitets»-produkter fritt inn i Irland.
Inntredenen i 1973 i den europeiske unionen og EU-landbrukspolitikken har særlig i det fruktbare øst og sør i Irland ført til spesialisering og intensivisering. Jordbruk, meieriproduksjon og husdyrhold har derfor blitt viktige eksportprodukter for den irske økonomien.
Eksport av kjøtt og produksjon av melk er en viktig inntektskilde. Det dyrkes også mye bygg, hvete, poteter og sukkerbeter i landet. De fleste gårdene er små, mens de større gårdene særlig fokuserer på produksjon av slaktedyr. Sektoren bidrar med 1,2 % til Irlands bruttonasjonalprodukt (BNP). Fem prosent av befolkningen arbeider i sektoren.