Den raske fremveksten av AI har blitt en viktig drivkraft bak utvidelsen av datasentre. For å utvikle og bruke AI-systemer kreves store mengder datakraft, noe som fører til en sterk økning i strømbehovet.
Avtrykk
En nylig studie fra De forente nasjoner viser at det økologiske avtrykket til kunstig intelligens er mye større enn det ofte fremstår for brukerne. Studien peker ikke bare på det høye strømforbruket, men også på bruken av vann, jord og andre ressurser som er nødvendige for å holde datasentrene i drift.
I følge FN-studien vil energiforbruket til datasentre fortsette å øke de kommende årene. Andelen AI utgjør av det totale strømforbruket i datasentre vokser også raskt. Forskere advarer om at konsekvensene strekker seg lenger enn bare energisektoren.
Promotion
Utvidelsen av datasentre legger økt press på elektrisitetsnettene. Nye lokasjoner trenger ikke bare strøm, men også tilkoblinger, kjøling og plass. Dette øker behovet for investeringer i energi- og nettinfrastruktur.
Ventetider
I Nederland merkes dette presset allerede, og byggeplaner blir utsatt. Strømnettet sliter med kapasitetsproblemer flere steder. For nye datasentre kan ventetiden på tilkobling stige, noe som gjør at utvidelser ikke alltid kan skje umiddelbart.
Vannforbruket får også økende oppmerksomhet. Datasentre bruker store mengder vann til kjøling. Forskere mener derfor at myndighetene ikke bare må se på utslipp av drivhusgasser, men også på konsekvenser for vannforbruk og arealbruk.
Ikke mindre, men mer
Forskerne understreker at mer effektiv teknologi ikke automatisk fører til lavere energiforbruk. Når AI blir billigere og mer tilgjengelig, øker bruken ofte ytterligere. Dermed kan besparelser delvis eller helt bli borte på grunn av økt etterspørsel.
Myndigheter og selskaper oppfordres til å undersøke konsekvensene av nye datasentre nøye på forhånd. Energibruk, vannforbruk, tilgjengelig nett-kapasitet og andre miljøeffekter må vurderes samlet før nye (bygge)prosjekter godkjennes.