Oljetankeren, som seiler under liberisk flagg, ble tidlig denne uken kraftig skadet av en eksplosjon i maskinrommet mens skipet befant seg sør for Kypros. Den er nå slept til en havn på Malta for inspeksjon. Mannskapet ble ikke skadet, men skadene er betydelige.
Ifølge Financial Times og Kyiv Independent kan eksplosjonen ha vært et arbeid utført av ukrainske etterretningstjenester. Vestlige tjenestemenn bekrefter at sabotasjeoperasjoner til sjøs inngår i det ukrainske repertoaret. Offisielt har imidlertid Ukraina ikke uttalt seg om sin rolle i hendelsen.
Skipet hadde nylig anløpt russiske havner, inkludert Novorossiysk, og fraktet en last råolje beregnet på asiatiske markeder. Eksplosjonen er det tredje lignende tilfellet på noen få måneder.
Sent i mai ble tankeren Sanar 15 rammet av en eksplosjon i Adenbukta, og den 6. februar ble Pablo kraftig skadet i Indiahavet. I alle tilfeller er det snakk om skip som nylig fraktet russisk olje.
EU innførte allerede i 2022 et embargo mot import av russisk olje og gass, og innførte flere sanksjoner. Likevel finner russiske oljeprodukter fortsatt veien til internasjonale markeder via et komplekst nettverk av mellomledd. Denne «skyggeflåten» bruker ofte utdaterte skip, seiler under tredjelands flagg og benytter kompliserte eierstrukturer.
Oljeinntektene forblir en viktig finansieringskilde for Russland i krigen mot Ukraina. Både Pravda og Kyiv Post melder at Kreml til tross for sanksjonene tjener milliarder på oljehandelen. Dette gjør tankerne til et strategisk mål i den økonomiske kampen rundt krigen.
Eksplosjonene skjer ofte kort tid etter besøk i russiske havner eller rett etter at skipene har krysset strategisk viktige regioner. Dette nærer spekulasjonene om at eksplosiver kan ha blitt plantet på forhånd, eller at operasjonene utføres med presisjon av utenlandske tjenester med tilgang til etterretning.
Både Lloyd’s List og Financial Times påpeker at de gjentatte hendelsene skaper uro i den maritime sektoren. Eiere av tankskip og rederier tar ekstra sikkerhetstiltak og vurderer risikoene ved ruter som tidligere ble regnet som trygge. Usikkerheten rundt hvem som står bak, gjør det vanskelig å iverksette passende mottiltak.