Landbrukskomiteen i Europaparlamentet holder en ekstra gjennomgang mandag om konsekvensene av den russiske krigen i Ukraina. Temaet ble lagt til møtet som allerede var berammet for en høring om europeisk skogbruk.
Deretter holdes det en hastesamling i Europaparlamentet i Strasbourg tirsdag.
Ukraina og Russland er ikke bare to av Europas største matvareeksportører, men også store leverandører av energi (gass og olje) og landbruksråvarer (kunstgjødsel) til EU-landene. Det forventes at innkjøpsprisene, som allerede har steget kraftig de siste månedene, vil øke ytterligere.
Den øverste embetsmannen i landbrukskommisariatet i Brussel vil forsøke å oppdatere landbrukskomiteen om den aktuelle situasjonen, men forventes å kunne si lite konkret. Det skyldes først og fremst at Europas regjeringssjefer fortsatt diskuterer ytterligere sanksjoner mot president Putins regime. Ministerne møtes på ny mandag.
Onsdag (2. mars) skal Europakommisjonen gi en ny oversikt over de økte råvarekostnadene de siste månedene. Dette får nå selvsagt et helt nytt perspektiv.
Et lekket dokument skal vise at Kommisjonen presser på for å bygge opp større (vinter)gasslagre i EU-landene, felles innkjøp og en akselerert utvikling av nye europeiske energikilder. Det nevnes også utvinning av biogass fra gjødsel.
Tirsdag samles hele Europaparlamentet for å drøfte den russiske invasjonen i Ukraina. Europaparlamentariker Peter van Dalen (Kristent Felleskap): «Dette er en barbarisk invasjon hvor også verdensfreden trues alvorlig. Det er med de sterkeste ord av avsky at jeg fordømmer angrepet fra den russiske diktatoren.» Van Dalen mener Russland må møtes hardt: «Det er nå nødvendig at EU sammen med sine allierte maksimalt bruker alle sanksjoner.»
De hittil iverksatte straffetiltakene mot Russland gjelder først og fremst transportsektoren, teknologi, energi og utenlandske bankkonti til høytstående Putin-venner. Disse kommer i tillegg til de lenge eksisterende eksport-sanksjonene som følge av Russlands annektering av Krim i 2014.
Likevel skal Nederland fortsatt eksportere varer for flere hundre millioner euro årlig. Meieriprodukter, kjøtt og frukt omfattes allerede av den russiske boikotten, men blomster eksporteres fortsatt i store volumer til Russland.
I følge ubekreftede meldinger skal det mandag tas en beslutning om å utestenge Russland fra det globale SWIFT-banksystemet. Flere EU-land var forrige uke imot dette, fordi en slik straffetiltak også vil få store konsekvenser for EU-landene og resten av verden. Uten SWIFT kan ikke Russland lenger motta betaling for eksportprodukter som gass og olje, og EU-landene må raskt finne andre gassleverandører.
Formann Ursula von der Leyen i Europakommisjonen uttalte forrige uke at EU må redusere sin avhengighet av russisk gass og akselerere gjennomføringen av den grønne given. Å investere i egen fornybar EU-energi blir en strategisk nødvendighet, sa Von der Leyen. Så langt har den grønne given, inkludert omstruktureringen av landbruket, først og fremst vært en klimautfordring.
Skulle Russland stenge gasskranene etter skjerpede EU-sanksjoner, kommer EU ifølge Von der Leyen til å klare seg likevel. Det russiske statlige selskapet Gazprom er uansett ikke en pålitelig partner for EU lenger. Europakommisjonens formann pekte på muligheten for økt import av flytende gass.
Den franske presidenten Emmanuel Macron har forberedt franske bønder på krigens konsekvenser for deres arbeid i Ukraina. «Det vi opplever nå, vil ikke være uten konsekvenser for landbrukssektoren», sa han lørdag på en messe i Paris. Macron understreket at man må være forberedt på lang sikt. Hans overbevisning er: «Denne krigen vil fortsette.»