Europakommisjonen vil foreløpig ikke godkjenne investeringsavtalen som ble inngått med Kina i fjor. Det har vært forhandlinger i flere år mellom Beijing og EU om gjensidig markedsadgang, men stadig flere EU-land begynner å trekke seg tilbake.
Kinesiske konglomerater tar allerede over hele næringer med sin ekspansjon og dumpingpraksis, slik som innen elektronikk. Den globale koronakrisen har vist at land må kunne ta bedre vare på seg selv og være mindre avhengige av import «fra den andre siden av verden».
Forholdet til Kina har for øyeblikket blitt for surt, sier europakommisær Valdis Dombrovskis. «Vi har på en måte satt den politiske tilnærmingen fra Europakommisjonens side på pause», sier Dombrovskis, en av kommisjonens visepresidenter.
Europaparlamentet (EP), som fortsatt må godkjenne avtalen, uttalte nylig at Kommisjonen like gjerne kan glemme det foreløpig. Europaparlamentet var allerede kritisk til avtalen, men nylige kinesiske sanksjoner mot fem parlamentsmedlemmer førte til økt motstand. Så lenge Kina ikke opphever disse sanksjonene, vil EP ikke ratifisere avtalen.
Avtalen fastslår at europeiske selskaper skal få bedre tilgang til det kinesiske markedet. Det er også gjort avtaler om rettferdig konkurranse mellom kinesiske selskaper og selskaper fra EU. Kina er delvis avhengig av import fra EU-land for meieriprodukter og kjøtt.
Kina har på under femten år nesten fullstendig overtatt den blomstrende europeiske solcelleindustrien. Den som ønsker å kjøpe solcellepaneler kan nesten ikke komme utenom Kina, som kontrollerer omtrent 80 prosent av verdensmarkedet.
Også i stålindustrien dumper kineserne metallene sine til bunnpriser. De kan produsere så billig fordi de nesten ikke har miljøvern, og knapt håndhever sosiale arbeidsrettigheter.

