Den øverste lederen for De forente nasjoner oppfordret til å stanse 'krigen mot naturen'. Menneskeheten har i flere tiår ført krig mot planeten, og nå kjemper den tilbake, sa generalsekretær António Guterres i Madrid. Guterres kritiserer de “helt utilstrekkelige” forsøkene som så langt er gjort for å bekjempe klimaendringer. Ifølge ham mangler det politisk vilje til å iverksette nødvendige tiltak.
Kampen mot klimaendringer er for første gang helt øverst på prioriteringslisten til europeiske borgere. Dette kommer fram i resultatene fra en meningsmåling som Europaparlamentet offentliggjorde fredag, i anledning klimatoppmøtet som skal holdes de kommende to ukene i Madrid.
På denne konferansen skal de siste avgjørelsene tas og detaljer fastsettes for Parisavtalen om klima fra for fem år siden. Den avtalen trer offisielt i kraft denne julen. Mange regjeringsledere vil i løpet av de kommende dagene møte opp i Madrid. I forkant av dette erklærte Europaparlamentet denne uken med flertall på 429 mot 225 stemmer symbolsk klimakrise og miljønød.
Europaparlamentet har i flere år jevnlig latt gjennomføre undersøkelser om europeiske borgeres meninger og forventninger til politikken. Til denne utgaven ble over 27 600 personer fra de 28 medlemsstatene intervjuet personlig i oktober. Da de ble bedt om å peke ut maksimalt tre prioriteringer for Europaparlamentets medlemmer, nevnte 32 prosent kampen mot klimaendringer og for bevaring av miljø, hav og biologisk mangfold.
Klimaendringer var den mest nevnte prioriteten i elleve medlemsland. Sverige toppet listen (62 %), fulgt av Danmark (50 %) og Nederland (46 %). Belgia ligger niende med 38 prosent. Temaet har langt mindre gjennomslag i medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa, hvor mindre enn 30 prosent har satt temaet på sin prioriteringsliste. Bulgaria er nederst med 14 prosent.
Mange tror også at de globale protestene fra klimajungdommen faktisk oppnår noe. Nesten seks av ti respondenter mener demonstrasjonene bidrar til flere politiske tiltak på europeisk (59 %) og nasjonalt nivå (58 %). I Belgia er det henholdsvis 57 og 55 prosent.
Den nytiltrådte presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, deltok også på åpningssesjonen til klimatoppmøtet i Madrid. Hun ønsket med dette å understreke at kampen mot klimaendringer og overgangen til en bærekraftig økonomi blir ett av hovedfokusene i hennes politikk. Selv om Polen, Ungarn, Tsjekkia og Estland ennå ikke ønsket å støtte dette målet, håper von der Leyen at disse medlemslandene vil slutte seg til. Kommisjonens president ser også økonomiske fordeler. Hun ønsker å gjøre Green Deal til EUs nye vekststrategi.
Det er fortsatt et faktum at USA har trukket seg fra Parisavtalen, men von der Leyen, som straks etter tiltredelsen tok telefonisk kontakt med lederne i G7 og G20, ser også positive utviklinger på den internasjonale arenaen. «Det er gode nyheter at Kina selv sier de er bevisste på klimaendringer. At landet innfører et marked for utslippsrettigheter, viser at saken også står høyt på agendaen i Kina.»