Avgangen til Lecornu kom mindre enn en måned etter at han tiltrådte. President Emmanuel Macron aksepterte straks hans avskjedssøknad, noe som igjen etterlater Frankrike uten en stabil regjering. Statsministeren forklarte at «forutsetningene for å utøve sin funksjon ikke lenger var til stede», med henvisning til økende splittelser innen hans sentrum-høyre-koalisjon.
Krisen nådde et høydepunkt søndag kveld da den nyutnevnte Bruno Retailleau, leder for Les Républicains, offentlig angrep den nylig sammensatte regjeringen. Han uttalte at regjeringens sammensetning «ikke gjenspeilet det lovede bruddet med gammel politikk» og samlet partiets ledelse. Dermed mistet Lecornu støtten fra en sentral partner i sin sentrum-høyre-koalisjon.
Bruddet med Retailleau var den direkte årsaken til avgangen, men spenningene i det franske politiske landskapet går dypere. Siden parlamentsvalget i fjor har sentrum-høyre-partiene ikke lenger flertall. Tidligere regjeringer ledet av François Bayrou og Michel Barnier gikk også under innen få måneder på grunn av budsjettkonflikter.
Lecornu forsøkte å distansere seg fra den kontroversielle praksisen med å få lover vedtatt via artikkel 49.3 uten avstemning i parlamentet. Han lovet mer samarbeid med alle fraksjoner, men det mislyktes. Innen noen uker etter tiltredelsen tok tonen mellom allierte og opposisjon seg opp igjen.
Ifølge flere uttalelser beskyldte Lecornu andre partier for politiske manøvrer med hensyn til valget i 2027. Hans appell om å «sette landet foran partiet» fikk liten gjenklang. Også innenfor Macrons Renaissance-parti vokste misnøyen over mangel på konsultasjon og den nye statsministerens kurs.
Kritikken kom ikke bare fra innsiden. Jordan Bardella fra (høyreorienterte) Rassemblement National og Jean-Luc Mélenchon fra (venstreorienterte) La France Insoumise oppfordret begge til nyvalg. Marine Le Pen gikk enda lenger og antydet at også Macron burde gå av.
Den politiske usikkerheten i Frankrike har også økonomiske konsekvenser. Kort tid etter at nyheten om avgangen kom, falt Paris-børsen betydelig, og aksjene til store banker mistet flere prosent i verdi. Frankrike sliter i mellomtiden med et budsjettunderskudd over fem prosent og en statsgjeld på over 110 prosent av BNP.
Med Lecornus avgang må Macron lete etter sin åttende statsminister siden 2022. Landet står foreløpig uten et godkjent budsjett for 2026 og uten utsikt til et stabilt flertall. Krisen viser på nytt hvor dypt den politiske lammelsen i Frankrike har gått, og hvor smalt spillerom presidenten fortsatt har.