Kina har kunngjort at eksport av visse Nexperia-chips igjen tillates. Beslutningen kommer kort tid etter et møte i Sør-Korea mellom USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping, hvor også europeiske diplomater deltok.
Nederland beslagla forrige måned det nederlandske anlegget til det kinesiske selskapet og sparket den kinesiske topplederen, fordi det angivelig ble gjort forberedelser for å flytte den nederlandske strategiske industrien til Kina. Også i USA har man nylig innført tiltak mot selskaper som forsøker å levere avansert teknologi til Kina.
Den nederlandske inngripen førte til sterke mottiltak fra Beijing. Kina begrenset eksporten av Nexperia-chips som er montert i kinesiske fabrikker, og som er essensielle for den globale bilindustrien. Blokkeringen truet spesielt leveransen av komponenter til europeiske bilprodusenter.
Kinas kunngjøring om lettelser markerer et første skritt mot å deeskalere handelskrigen mellom USA og Kina. Ifølge Kinas handelsdepartement vil Beijing "grundig vurdere de faktiske forholdene til selskapene" og gi unntak for eksport som oppfyller kriteriene.
Europeiske regjeringer responderte forsiktig positivt. I Berlin snakket en talsmann om "positive første signaler på reduserte spenninger". Europakommisjonen bekreftet at Kina også anvender sitt lempede eksportregime for EU. Nederlandske myndigheter understreket at de holder kontakt med sine internasjonale partnere for å gjenopprette balansen i chipforsyningskjeden.
Den kinesiske regjeringen viste i en uttalelse til "uriktig innblanding fra den nederlandske regjeringen i selskapenes indre anliggender" som årsak til forstyrrelsen i den globale chipforsyningen. Samtidig oppfordret Beijing selskaper med chipmangel til å melde seg for å få unntak.
Til tross for diplomatisk fremgang forblir situasjonen skjør. Bilprodusenter som Volkswagen, Volvo og Bosch advarer om at langvarige restriksjoner kan føre til produksjonsstans. Nexperia leverer nær halvparten av de elektroniske komponentene i den europeiske bilindustrien, noe som understreker sektorens sårbarhet.
Den nylige lettelsen virker primært rettet mot å begrense den direkte skaden på den internasjonale forsyningskjeden. De strukturelle spenningene rundt eierskap, teknologioverføring og tilsyn vedvarer foreløpig.