Kina produserer mer enn India, USA og Brasil, som er nummer to, tre og fire, til sammen. Likevel er Kina langt fra selvforsynt. I 2025 importerte landet mat og landbruksprodukter for rundt 185 milliarder euro, mot en eksport på omtrent 90 milliarder euro. Landet importerer betydelig mer mat og landbruksprodukter enn det eksporterer.
Avhengighet
Særlig soyabønner (= dyrefôr) illustrerer denne avhengigheten. Kina importerte i fjor nesten 112 millioner tonn soya, til en verdi på over 50 milliarder dollar. Også kjøtt, korn, vegetabilsk olje, frukt, nøtter og meieriprodukter importeres i stor skala. Brasil har fått en viktig posisjon som leverandør.
Beijing forsøker å redusere avhengigheten av utenlandske matprodusenter. Det prøver man ikke bare ved å produsere mer innenlands, men også ved å spre importen over flere land. Kina vil blant annet være mindre avhengig av USA og søker derfor aktivt etter alternative leverandører.
Promotion
Modernisering
Å produsere mer i eget land er ikke enkelt. Mengden tilgjengelig jordbruksareal er begrenset, og vannknapphet utgjør også et problem. Kina prøver derfor å hente mer mat fra samme mengde jord ved hjelp av bedre frø, mer moderne maskiner, mer effektiv vanning og nye landbruksteknikker.
Matvarepriser
Samtidig øker risikoene på det internasjonale matmarkedet. FAO advarer om at matvareprisene kan stige igjen mot slutten av året. Høyere olje- og gasspriser, dyrere kunstgjødsel og forstyrrelser i dieselforsyningen øker kostnadene for bønder, transportører, matprosesseringsbedrifter og andre virksomheter.
I tillegg kommer El Niño. Endrede nedbørsmønstre kan skade avlinger i ulike viktige jordbruksområder. I India fører en forsinket monsun allerede til bekymringer rundt risproduksjonen. Australia forventer dessuten en nedgang på 21 prosent i vinteravlingen, delvis på grunn av høyere drivstoff- og gjødselkostnader.
Geopolitikk
For Kina betyr denne kombinasjonen at en stor innenlandsk jordbruksproduksjon ikke gir full beskyttelse mot internasjonale utviklinger. Landet er fortsatt avhengig av verdensmarkedet for betydelige mengder mat og landbruksråvarer, samtidig som geopolitiske konflikter, høyere produksjonskostnader og ugunstige værforhold øker usikkerheten der.