Landbruksbudsjettet til Defra-ministeriet ender til slutt litt høyere enn forventet. Landbruksorganisasjoner omtaler dette som en liten gledelig overraskelse. Likevel høres det sterk kritikk mot måten budsjettet omfordeles på, spesielt på grunn av kuttet i deler av fondet for naturvennlig landbruk,
Støtten til miljøvennlige produksjonsmetoder blir begrenset fordi Labour mener slike praksiser snart vil bli ansett som «normen». Regjeringen mener at sektoren derfor ikke lenger trenger en egen belønning for dette. Dette skaper imidlertid usikkerhet rundt kontinuiteten i grønne investeringer.
Samtidig møter britiske bønder en utvidelse av eksisterende skatteregler. Ifølge flere analyser blir noen fordeler for landbrukssektoren fjernet, noe som gjør at for eksempel skatteregler for maskiner og bedriftsinntekter også vil gjelde for bønder. Dette vekker motstand blant mange landbruksbedrifter.
Promotion
Et av de mest omstridte tiltakene gjelder innføringen av arveavgift på gårdsbruk. Enkelte bønder frykter at barna deres ikke vil kunne overta familiebedriften. Labour-partiet forsvarer planen som nødvendig for å gjenopprette skattemessig rettferdighet, men kritikere omtaler det som «landlig svik».
Bondeorganisasjoner som NFU og representanter for miljøorganisasjoner uttrykker bekymring over kursendringen. Ifølge Agriland frykter de at nedtrappingen av støtteordninger vil forsinke overgangen til bærekraftig landbruk. De peker også på risikoen for at investeringer i biologisk mangfold og jordkvalitet blir droppet.
Sky News og The Guardian omtaler kuttet i ordningen for naturvennlig landbruk som «katastrofalt» for landskapet og for bøndene som er avhengige av denne typen støtte. Enkelte grønne NGO-er advarer til og med mot tap av miljøgevinster oppnådd de siste årene.
Flere kommentatorer beskriver budsjettgjennomgangen som en nødvendig modernisering av landbrukspolitikken. Regjeringen ønsker at landbruks- og matindustrien skal bli mindre avhengig av statlige subsidier og legge mer ansvar på næringsdrivende selv. Denne visjonen deles imidlertid ikke av store deler av landbrukssektoren. Uroen merkes i alle britiske regioner, ifølge representanter for bondeorganisasjonene.