Modernisering av tysk husdyrhold og en høyere standard for dyrevelferd fører til økte produksjonskostnader i landbruket, men det er overkommelig dersom staten støtter bransjen med milliardinvesteringer. Dette kan finansieres gjennom en merverdiavgiftsøkning på matvarer, og koster omtrent fem cent per måltid.
Det kommer fram i en vitenskapelig gjennomgang utført av det anerkjente Thünen-instituttet. De tyske regneekspertene har på oppdrag fra LNV-minister Julia Klöckner granska det landbruksmessige moderniseringsplanen til tidligere minister Borchert og en fagkomité.
Borchert og andre rådgivere mener at nivået på dyrevelferd i den tyske landbrukssektoren skal økes betydelig i løpet av de neste tjue årene, at svineproduksjon og fjørfesektor må levere høyere kvalitet, og at det må bli større fokus på klima og bærekraft.
Kostnadsøkningen varierer etter dyreart, fra minimum 9 % for melkeku til hele 44 % for kjøttkylling. Som et insentiv for å gå over til høyere dyrevelferdsnormer bør staten finansiere bøndenes ekstra kostnader gjennom investeringsstøtte i tillegg til vanlige dyrevelferdstilskudd. Det er også nødvendig å fornye og bygge ut fjøsene.
Avhengig av dyreart vil de forventede ekstra kostnadene variere fra minst 9 % for melkeku til hele 44 % for kjøttkyllinger. Produksjonskostnadene i svinehold, melkeproduksjon og kjøttproduksjon vil være cirka 10 til 16 % høyere. For fruktbare søyer forventes det omtrent 25 til 30 % høyere kostnader. I en kategori med enda høyere dyrevelferd i kjøttkyllingproduksjon kan kostnadene være opptil 44 % høyere.
Landbruksminister Julia Klöckner (CDU) ser vurderingen som en bekreftelse på planene for sanering og modernisering. Ifølge henne viser Thünen-instituttet at bedrifter som har trukket seg ut av husdyrnæringen under dagens situasjon, kan få et nytt perspektiv.
Nå må det i de kommende månedene (under valgkampen!) oppnås en politisk avtale om en finansieringsmodell, ifølge Klöckner. Finansieringen kan komme gjennom en økning av merverdiavgiften fra 7 til 19 % på animalske produkter, eller via en dyrevelferdsskatt som fungerer som forbruksavgift. En tredje mulighet (høyere inntektsskatt) er nå skrinlagt.