Mandag starter rettssaken i Nederland mot russiske og ukrainske mistenkte for nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17. Allerede nå blir det tydelig gjennom en internasjonal sammenligning at dramaet ikke kunne forhindres. Det blir også klart at ansvars- og skyldspørsmålet kunne vært besvart mye tidligere og enklere ut fra en slik sammenligning.
De siste seksti årene har det skjedd mer enn tjue tilfeller på verdensbasis hvor passasjerfly har blitt skutt ned. Ikke alle kan sammenlignes med MH17. Noen ganger var det en planlagt og veloverveid målrettet aksjon mot en president, megler eller FN-sjef (1961 Dag Hammerskjöld, 1994 presidentene i Rwanda og Burundi). I rundt ti andre tilfeller var det en målrettet militær aksjon i en borgerkrig eller en åpen konflikt. (to ganger Rhodesia, to ganger Angola, tre ganger Afghanistan, tre ganger Abkhasia).
Det har også skjedd at øvende luftvernstyrker ikke bare trente på papir, men ved en feil avfyrte ekte raketter. Dette skjedde med stor sannsynlighet i 1962 med et russisk Aeroflot-fly over Sibir. På samme måte ble i 1980 et italiensk rutefly skutt ned over Middelhavet under en jagerflyøvelse med USA, Frankrike, Italia og Libya. Først i 2013 innrømmet italienerne at en ekte rakett ble brukt.
Hendelsene med MH17 har mange likhetstrekk med minst ti tilfeller hvor lokale luftvernstyrker, i en truende situasjon under en militær konflikt, åpenbart gjorde en feilvurdering. I disse tilfellene ble ikke et fiendtlig militærfly angrepet, men raketter ble skutt mot et sivilt passasjerfly, med alle de dramatiske konsekvensene det medførte. For eksempel ble et ungarsk Malev-rutefly skutt ned i 1975 under innflyvning til Beirut flyplass av en av partene i den libanesiske borgerkrigen.
Tidlig i år ble et ukrainsk passasjerfly skutt ned like etter avgang fra Teheran fordi iransk luftvern på radaren forvekslet det med et irakisk angrep, bare noen timer etter at Irak hadde gjennomført et rakettangrep mot en iransk general. I kampens hete gjorde det iranske luftvernet åpenbart en feilvurdering.
At det russiske luftforsvaret ikke nøler med å trykke på den røde knappen, var allerede tydelig i både 1978 og 1983 da russiske jagerfly skøyt ned sørkoreanske passasjerfly i stor høyde. De sørkoreanske pilotene hadde (ifølge Moskva) ignorert befalinger om å endre kurs.
I begge tilfeller var det snakk om rutefly som fløy til eller fra USA via Alaska, og som ifølge Moskva hadde trengt inn i russisk luftrom. I ett tilfelle holdt Moskva i ti år fast ved at KL007 var på spionasjeoppdrag. Moskva nektet også å overlevere de hentede svarte boksene til internasjonale luftfartsundersøkere. I begge tilfeller havnet flyene øst for Murmansk, i Stillehavet.
I 1988 forvekslet besetningen på det amerikanske fregatten USS Vincennes i Persiabukta et iransk passasjerfly på radaren med en iransk F14-jager med luftvernraketter. USA la opprinnelig all skyld på iranerne.
Det var lenge uenighet innen amerikanske regjeringskretser om hvordan saken skulle håndteres. Pentagon hevdet i årevis at det iranske luftforsvaret lot jagerflyene sende ut «sivile» transponderkoder. Iranske klager mot USA ble til slutt tatt hånd om i 1996 av Den internasjonale straffedomstolen i Haag, med erstatning til iranske etterlatte og en tilslørt skylderkjennelse.
Ut fra materiale allerede samlet inn av JIT-etterforskerne og sammenlignet med lignende situasjoner, kan det i MH17-saken antas at det var et sammentreff av omstendigheter med noe forklarlig, men likevel dramatisk utfall.
I østlige Ukraina pågikk en væpnet konflikt. Flere militære fly og helikoptre ble skutt ned innen noen dager. Ukrainske luftvern holdt særlig øye med lufttrafikk som kom fra øst, mens østlige opprørere tilsynelatende overvåket lufttrafikken som kom inn fra vest.
På det anspente og dødelige Donbass-fronten ble det høytflygende malaysiske MH17-flyet antakeligvis forvekslet med et truende fiendtlig fly av en anspent og sliten korporal eller sersjant, alarm ble slått, en kommandant ga tillatelse eller fikk ordre, og en rakett ble avfyrt. Slik det har skjedd flere ganger tidligere…..