Den amerikanske presidenten Joe Biden sa forrige uke at han «snart» vil sende et lite antall soldater til østeuropeiske land og NATO-allierte. Det amerikanske forsvarsdepartementet hadde allerede tidligere satt 8500 amerikanske soldater i beredskap for utsendelse til Øst-Europa.
Estland, Latvia og Litauen sender panservern- og luftvernraketter til Ukraina, og Tsjekkia sender artillerigranater. De tre østersjølandene, som tidligere var under sovjetisk styre, meldte i en uttalelse at de vil sende amerikanske Javelin- og Stingerraketter etter å ha fått tillatelse fra Washington. Estland vil levere Javelin-panservernraketter, og Latvia og Litauen vil levere Stinger-luftvernraketter.
Storbritannia forbereder seg på en «stor» militær innsats i Europa. Landet vurderer å tilby et stort antall tropper, våpen, krigsskip og fly til NATO. Statsminister Boris Johnson ønsker med dette å sende en «klar beskjed» til Kreml.
Dette innebærer en dobling av de omkring 1150 britiske tropper som allerede befinner seg i østeuropeiske land. Men også «forsvarsvåpen» som kan sendes til Estland. Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales står også i beredskap for å kunne settes inn «innen timer» dersom spenningene øker videre, ifølge statsministerens kontor..
Tsjekkia vil levere artillerigranater, sa forsvarsminister Jana Cernochova. Regjeringen må fortsatt godkjenne beslutningen. Den tsjekkiske utenriksministeren Jan Lipavsky anklaget Russland for «utpressingstaktikker» mot Ukraina. De forbereder seg på «det verste mulige scenario» og er villige til å støtte ytterligere sanksjoner mot Moskva. Begge lederne uttrykte håp om en fredelig løsning på krisen.