Det høyreekstreme anti-innvandringspartiet PVV, ledet av Geert Wilders, mister foreløpig elleve av sine seter i underhuset og står nå på 26 (av 150), mens det pro-europeiske D66-liberale partiet vant 17 seter og også foreløpig har 26. Forskjellen mellom dem er knapt to tusen stemmer, mens resultatene fra hovedstaden Amsterdam og poststemmene fra mer enn hundre tusen nederlendere i utlandet ennå ikke er talt opp.
I henhold til parlamentarisk praksis får den største fraksjonen i et parlament med 15 fraksjoner starte de avgjørende forhandlingene om å danne en ny koalisjon. PVV-leder Wilders, hvis tidligere høyreekstreme fire-parti-koalisjon falt denne høsten, sier at han vil avvente det endelige valgresultatet.
Det er allerede klart at venstreopposisjonspartiene har tapt stemmer. Den tidligere EU-kommissæren Frans Timmermans, som de siste to årene ledet et sammenslått parti av PvdA-sosialdemokratene og De Grønne, klarte heller ikke i 2023 å bli det største partiet, fikk fem seter mindre av de 25 mandatene, og kunngjorde umiddelbart sin avgang som partileder.
Selv om dette gjør starten på koalisjonsforhandlingene usikker, er det allerede klart hvilken retning resultatet (muligens først om noen måneder) vil ta. Nesten alle partiene har i valgkampen uttalt at de uansett ikke vil inngå koalisjon med Wilders’ anti-islam-parti.
Etter at han for ti år siden brøt en koalisjon med CDA og VVD før tiden, og nylig blåste opp sitt eget «mest høyreorienterte kabinett noensinne», vil nesten ingen denne gangen samarbeide med ham igjen.
Selv om PVV – eventuelt etter en mulig ny opptelling av stemmene – ender opp som det største partiet, er det allerede klart at Wilders’ forsøk på å danne regjering vil mislykkes, og at D66-leder Rob Jetten deretter kan gå i gang med å danne en regjering.
I så fall kan D66 enten «fra høyresiden» sammen med CDA (kristendemokrater), VVD (konservative), JA21 (høyresplittelse fra skuffede PVV-velgere) og BBB (bondeparti) danne en sentrum-høyre-koalisjon med fem partier (med 79 av 150 seter), eller «fra venstresiden» sammen med CDA og VVD danne en firepartikoalisjon med GroenLinks/PvdA (86 av 150 seter).
De konservative liberalerne i VVD ser ut til å kunne få en sentral rolle: partileder Dilan Yesilgöz insisterer foreløpig på at hun ikke ønsker å sitte i en koalisjon med – som hun kaller dem – venstre-radikale GroenLinks/PvdA.
Fra CDA er det kjent at de alltid foretrekker å delta i regjeringer «på høyresiden», men den nye partilederen Henri Bontenbal har oppfordret Yesilgöz til å «ikke sette opp blokader».
Også 34 år gamle D66-leder – og forventet statsminister – Jetten har i valgkampen uttalt at han foretrekker «en koalisjon fra sentrum». I tillegg har han uttalt seg klart mot samarbeid med anti-EU- og anti-klimapartier. Med de oppnådde 26 setene har D66-liberalistene aldri vært større enn nå, og omtaler resultatet som historisk.