Opprinnelig planla den ukrainske politikken å trappe ned denne importen først i år 2040, men denne langvarige utsettelsen ble opphevet av domstolen i Wien. Nå diskuteres det om nedtrapping allerede i 2027.
Til tross for de geopolitiske spenningene, fortsetter leveransene av russisk gass til Europa, særlig til land som Østerrike, i stor grad som før. Men de siste utviklingene på slagmarken og kampen om kontrollen over kritisk gassinfrastruktur har skjerpet debatten om energisikkerheten i Europa ytterligere.
Forrige uke tok den ukrainske hæren et viktig steg ved å innta en russisk gassdistribusjonsstasjon i Kursk-regionen. Denne stasjonen ligger på den siste og eneste fungerende russiske gassrørledningen som transporterer gass gjennom ukrainsk territorium til Vest-Europa.
For øyeblikket er distribusjonsstasjonen i Sudzja det eneste punktet der russisk gass går inn i Ukraina for transport til europeiske kunder. Denne operasjonen markerer et betydelig vendepunkt i krigen og har ytterligere tilspisset bekymringene rundt gassforsyningen i land som Østerrike og Ungarn, som er nesten helt avhengige av Russland for sin energiforsyning.
Selv om situasjonen er anspent, virker det som Ukraina og Russland har inngått en underforstått avtale om å holde gassdistribusjonsstasjonen i drift på tross av fiendtlighetene. Denne avgjørelsen ser ut til å være drevet av det gjensidige avhengighetsforholdet knyttet til gasseksport og -inntekter, men understreker også sårbarheten i Europas energiforsyning.
For Østerrike, som i 2022 fortsatt hentet 80 % av gassen sin fra Russland, er det en enorm utfordring å redusere denne avhengigheten. Den østerrikske regjeringen, ledet av en (avtroppende) lilla-grønn koalisjon, har eksplisitt fastsatt at landet så snart som mulig må slutte å importere russisk gass. Analytikere påpeker at dette medfører betydelige risikoer, blant annet at landet må øke satsingen på bærekraftig sol- og vindkraft i raskere tempo.