Ifølge Rutte, som nylig ble NATO-generalsekretær, befinner hele NATO seg nå "på alliansens østflanke". Med dette mener han at trusselen ikke bare angår de baltiske statene, men også resten av Vest-Europa. En felles, omfattende beredskap er uunngåelig, ifølge ham.
På NATO-toppmøtet i Haag 24. juni vil Rutte argumentere for et "kvantesprang" i forsvarsevne. Han ber spesielt de europeiske medlemslandene om å øke forsvarsutgiftene betydelig og omsette dette i konkret tilgjengelighet av tropper, systemer og luftforsvar.
Rutte sier at NATO må utvide sitt luft- og rakettforsvar med hele 400 %. Bare slik kan man ifølge ham reagere adekvat på den russiske trusselen. Beskyttelsen mot hypersoniske raketter og droner må også bli bedre organisert.
Spesielt er Estland, Latvia, Litauen og Finland sterkt bekymret for russisk militær aggresjon. De ønsker at Vest-Europa tar større ansvar for felles sikkerhet og viser solidaritet med de sårbare østlige medlemslandene.
Rutte understreket at ønsketenkning ikke vil beskytte NATO. Bare en realistisk og handlekraftig strategi gir ifølge ham sikkerhet. Dette inkluderer også en troverdig avskrekking: "Putin forstår bare styrke," sier Rutte.
Selv om konflikten i Ukraina er årsaken til mange av disse bekymringene, understreket Rutte at Ukrainas NATO-framtid er ugjenkallelig, selv om det muligens ikke vil bli eksplisitt nevnt i den endelige erklæringen.
På toppmøtet i Haag må NATO-landene ta beslutninger om forsvarsbudsjettenes størrelse, fordeling av kapasiteter og felles produksjon av forsvarssystemer. Rutte ønsker at Europa skal spille en mer ledende rolle i dette, selv om USA skulle endre sin politiske kurs i november.