Rådyrlam søker ly i det høye gresset om våren. Ved fare har de en tendens til å ligge stille i stedet for å flykte. Hvert år blir derfor hundrevis av lam drept av gressklippere under slåtten av gressmarker.
For å forhindre dette kan droner med varmebildkamera brukes til å inspisere åkrene før slåtten. Dronene kan også benyttes til å finne kadavre av ville villsvin som har dødd av afrikansk svinepest (ASP).
BMEL startet dette tilskuddsordningen i fjor og fortsetter den nå. Stadig flere landkommuner benytter seg av denne muligheten, der frivillige settes inn for å betjene dronene og kontrollere åkrene.
Tilskuddet dekker opptil 60 % av anskaffelseskostnadene for en drone, med et maksimum på 4 000 euro per forening. Søknader kan leveres til Bundesanstalt für Landwirtschaft und Ernährung (BLE) fram til 17. juni 2025.
Ved siden av å beskytte rådyrlammene bidrar denne ordningen også til husdyrhelsen. Når rådyrlam dør i gressklipperne, kan restene havne i høet, noe som kan føre til sykdom hos dyr som spiser dette høet.
Bruk av droner med varmebildkamera regnes som den mest effektive og tidsbesparende metoden for å beskytte rådyrlam. Tradisjonelle metoder, som å gå over åkrene eller plassere skremmemidler, er mindre effektive og mer arbeidskrevende.