At den økologiske matkjeden i Tyskland vokser raskt, skyldes delvis den stimulerende tyske statlige politikken. Markedsverdien av økologiske matvarer i Tyskland er på nesten 16 milliarder euro. Tyskland topper dermed listen i EU-27.
Eksportører av økologiske matvarer fra Nederland kan dra nytte av dette, sier landbruksråd Peter Vermeij og landbruksrådgiver Anna Sandl.
I et intervju med Agroberichtenbuitenland nevner de veksten i det økologiske segmentet som en av de mest bemerkelsesverdige utviklingene. Nesten 11 % (1,6 millioner hektar) av det tyske arealet drives nå økologisk. Den nye tyske regjeringen (SPD, De Grønne og FDP) satser fullt på dette. Målet er at 30 % av landbruksarealet skal være i økologisk produksjon innen 2030.
"Dette målsetningen går dermed mye lenger enn de 25 % som står i Green Deal- og Farm-to-Fork-strategiene fra Europakommisjonen, og er bredt støttet i tysk politikk. Ønsket om vekst kommer av bekymringer for klimaet, miljøet, biologisk mangfold og forbruksmønstre. Det politiske presset for å få økosektoren til å vokse er derfor stort," sier Vermeij.
De nederlandske landbruksrådgiverne i Berlin og München tviler imidlertid på om målet på 30 % er oppnåelig. Sandl sier: "Tyskland er mindre velstående enn mange tror. Her finnes også fattigdom. Økologiske produkter er relativt dyre, og ikke alle har råd til dem. Den ønskede veksten kan sannsynligvis bare realiseres hvis prisforskjellen mellom konvensjonelle og økologiske produkter blir mindre."
Den store interessen blant tyske forbrukere for økologisk mat er først og fremst et spørsmål om holdninger, sier landbruksråd Peter Vermeij. "Om lag 70 % av tyskerne bor på landsbygda og har respekt for det tradisjonelle bondelivet. Dette gjenspeiles igjen i hyllene i supermarkedene."
Mange tyske bønder vurderer å gå over til økologisk produksjon. Én av fem er interessert, viser undersøkelser fra Tysk Bondeorganisasjon. I Sør-Tyskland er over en fjerdedel av landbruksbedriftene åpne for denne omstillingen.
"Den enorme interessen i sør er ikke overraskende," sier Sandl. "På grunn av det kuperte landskapet er det vanskelig for bedriftene å intensivere produksjonen. Overgangen til økologisk er derfor ikke stor for bønder i sør."
Vermeij konstaterer en forskjell mellom strategiene til de nederlandske og tyske regjeringene. Nederland velger ifølge ham å fokusere på bærekraftig drift av landbruksforetak og på sirkulær økonomi i landbruket. I Nederland finnes det lite eksplisitt politikk for økologisk landbruk, mens dette finnes i Tyskland.